Det finnes mange ABC-bøker, hva har vært tanken din med ABC for barske barn?
– Jeg har vært opptatt av å skape interesse for bokstaver, ord og ordlek gjennom små rampete rimhistorier, ved bruk av absurd humor og overraskende innhold. Jeg håper dette kan appellerer til de som snart skal lære og lese, de som prøver å lære det og de som nylig har tilegnet seg kunsten – og som også vil more de voksne. Og ikke minst gi gode lesestunder og uventede samtaler for store og små sammen.
Hvordan har du jobbet med rimene?
– Som sagt – humor er viktig for meg. Og det absurd uforutsigbare. Intelligent nonsens, som jeg liker å kalle «min humor». Jeg har forsøkt å skrive komprimerte historier, der både innhold og ord gir en opplevelse av å bli overrumplet, overrasket, men likevel kjenne seg hjemme. Hver rimhistorie har så mange ord som mulig i seg som begynner med eller har den aktuelle bokstaven i seg. En utfordring, fordi det ikke må bli krampaktig og gjøre innholdet søkt. Jeg håper jeg i stor grad har styrt unna nødrim og de opplagte hjerte/smerte. At rimene i seg selv er morsomme og gir språklig godfølelse. Det gjelder både bokstavrim og enderim.
Vil du plukke ut et par egne favoritter og fortelle hvorfor du liker akkurat disse så godt?
– Jeg er ganske fornøyd med historien på G. Jeg husker at begynnelsen, de to første linjene falt meg inn, og jeg sendte dem til min redaktør Hilde for å teste. Da hun svarte: – Det høres ut som mannen min, var jeg sikker på at jeg hadde G’en var inne. Siden Gunnar var av gnagerslekt var det bare å boltre seg i ord – på G, som beskriver munn- og tannbruk, og litt uvant munngodt. Og finne på noe som kunne beskrive hans spesielle intellekt. Sistnevnte for øvrig et ord som kan være fremmed for små barn, men desto bedre. Da må de strekke seg litt og den/de voksne kan svette litt med å forklare.
Gunnar er av gnagerslekt med et gøyalt intellekt. Tett i tett i Gunnars gummer, sitter tenner etter nummer. Gunnar gnafser, gumler, glefser både gråstein, gjess og lefser. Hjernen hans kan både gruble og i egne tanker snuble.
– X synes jeg heller ikke ble så verst. Du vet, det finnes noen krevende bokstaver i alfabetet vårt, som q, w, x, y, z og æ. Ikke mange ord å boltre seg i her, men jeg satte meg fore at jeg ikke skulle jukse, slik det er gjort i noen eldre ABC’er, der noen av disse bokstavene er tatt ut eller slått sammen. I min bok skulle alle få sitt. X-historien min ble da slik, med mange personnavn med x i seg. Og litt juks med ordet «fixer», som strengt tatt skrives «fikser» på norsk. Jeg håper jeg tilgis for dette. Det ble for fristende:
Alex og hans boxer Maxi elsker begge å ta taxi. Begge spiller saxofon i orkesteret til Jon. Rytmen fixer Rex og Trixi, bestekompiser med Dixi, som er rå på xylofon, klokkespill og telefon.
Hva tror du er viktig for barn når de skal lære språk?
– Det er nok mange ting som spiller inn. Herming og uttrykks- og kommunikasjonsbehov er vel starten på språkutviklingen og tilegnelsen av lyder og ord. Jeg tror at barn som blir snakket mye med og til, og også blir lest for og fortalt historier til, har et stort fortrinn i å lære språk. Det sies at barn som har blitt lest mye for i tidlige barneår, har rundt 3000 flere ord i sitt vokabular når de begynner på skolen, enn barn som ikke har blitt lest for. Viktig er det selvsagt at barn også blir lyttet til og oppmuntret til selv å snakke, fortelle, bruke språket. Lek er en kjent og viktig faktor. Barn lærer utrolig mye, også språklig, gjennom lek og av hverandre. Tospråklige barn kan jo uten problemer ha ett språk ute og ett hjemme. «Ute»-språket har de gjerne lært av andre barn. Mens morsmålet er tillært og råder hjemme.
Hvem inspireres du av? Har du noen personlige rim/regle-favoritter?
– Jeg har som mange andre hatt stor glede av Inger Hagerup og André Bjerkes rim og vers for barn. I sær Bjerkes ordekvilibrisme. Men som tittelen på boken min forteller, ABC for barske barn, er jeg inspirert av danske Poetens Barske børnerim for viderekomne. Denne boken kom ut det året jeg ble født, 1953, men sjangeren og «tonen» har inspirert mange andre danske forfattere som har fulgt opp og skapt tradisjon for «sjangeren», som f.eks. Halfdan Rasmussen. Jeg har også hatt stor glede av Roald Dahls bisarre og groteske rimhistorier for barn, som i Fæle dyr, og Spike Milligans Silly Vers for kids, som dette:
You must never bath in an Irish Stew It’s a most illogical thing to do But should you persist against my reasoning Don’t fail to add the appropriate seasoning.
