Velkommen til en ny barnebok-spalte på Boktips! Hver uke trekker vi frem en bok som har underholdt barn i generasjon etter generasjon. Bøker man koser seg nesten like mye med å lese høyt fra som forelder som det barna gjør. Først ut i spalten Ukas barnebok er Til huttetuenes land av Maurice Sendak.
Til huttetuenes land har blitt både kortfilm, spillefilm (2009) og opera siden utgivelsen i 1963, og den fascinerende historien om åtte år gamle Max er kjent over hele verden.
Max er en ensom gutt med livlig fantasi.
Hjemme er det ingen som ser ham. Både moren og søsteren har nok med sitt. En dag Max krangler med moren og lager rabalder, sendes han til sengs uten kveldsmat.
Kongen av Huttetuene
Max bestemmer seg for å rømme, og finner en liten båt ved et tjern. Vel utpå dagen blir tjernet til et digert hav. Etter hvert strander Max på en øy der han støter på noen trollaktige, hårete og digre vesener: Huttetuene! Først tenker de å spise ham, men Max overbeviser dem om at han er en slags konge med magiske evner. Når han etter hvert ønsker å reise hjem igjen, blir det sorg i Huttetuenes land.
Den prisbelønte, amerikanske forfatteren og illustratøren Maurice Sendak (1928-2012) regnes som en av 1900-tallets fremste barnebokforfattere, og har en stor og variert produksjon bak seg. Han har vunnet en rekker priser, deriblant Astrid Lindgrens minnepris.
Norske barn ble først kjent med Max i 1970, da boka kom på norsk i Anne Cath. Vestlys solide oversettelse.
Rampete og poetisk klassiker
Elisabeth Høye i Foreldre & Barn gir I huttetuenes land terningkast seks, og roser både tekst, historie og tegninger:
Det er ikke uten grunn at denne boka er blitt en elsket klassiker. Tegningene er fantastiske, historien rampete og teksten poetisk.
Elisabeth Høye i Foreldre og Barn
Surrealistisk oppfølger: I nattbakeriet
Maurice Sendak ga i 1970 ut det han selv regner som oppfølgeren til Til Huttetuenes land: I nattbakeriet. I oppfølgeren følger vi den lille gutten Mikkel som vekkes av bråk på kjøkkenet. Slik begynner en surrealistisk nattlig reise gjennom et forunderlig kjøkken hvor tre blide, men litt skumle bakere er i full gang med å bake kake.
I nattbakeriet er annerledes i uttrykket enn forgjengeren, men den vektløse atmosfæren og detaljrike bilder av et Manhattan-aktig kjøkkenlandskap i månelys fascinerer like fullt. Sendaks drømmeverden er vakker og morsom, men også mørk og skremmende.
