Dragejakten kom for to år siden. Mitt første forsøk på å kna eventyrtradisjonen etter Asbjørnsen og Moe til en bildebok for dagens unger. Eventyrene våre er en fantastisk skatt fulle av konger og dronninger, helter og magiske vesener. Elevene på skolene jeg besøker får alltid spørsmålet om noen av dem har hørt et eventyr. Alles hender kommer i været.
Likevel er det ikke nok å gjenfortelle et av folkeeventyrene, eller bruke en formel hvor man putter inn sine egne figurer. Eventyrene er ofte repetitive, ting skjer tre ganger og gjerne tre ganger til. Tre troll, tre prinsesser etc. Det blir det kjedelige bilder av. Det kreves moderne fortellergrep og leserne bør helst overraskes litt, som da dragen flyr bort med den bortskjemte prinsessa og alle blir glade for å bli kvitt henne i Dragejakten.
Helt siden den kom ut har jeg fundert på hvordan lage en ny eventyrbildebok uten å repetere grepene fra den første. Troll er kanskje det første folk tenker på når man nevner Asbjørnsen og Moe. Kittelsens tegninger av dem har alle et forhold til. Troll er nesten blitt en klisjé. Store, og bustete, farlige, men dumme. Kunne et troll være helten i historien?
Det var en annen Kittelsen-tegning som satte meg i gang. Tegningen av byttingene; De underjordiske som har stjålet en liten unge fra voggen mens moren har falt i søvn over strikketøyet. I voggen ligger nå en stygg, forvokst unge med for stort hode. En forklaring på hvorfor noen barn ikke utvikler seg normalt? Hva nå hvis det er noen digre troll som bytter den nyfødte lille prinsen med sin egen digre unge? Over natten er barnesengen blitt alt for liten.
”Du store som han har vokst”, utbryter kongen og dronningen. Siden de ikke har hatt barn før, og rikets beste og dyktigste leger kan berolige med at gutten er sunn og frisk, vokser han opp på kongsgården som et elsket barn. Selv om han raskt vokser seg mange ganger større enn jevnaldrende unger, blir han behandlet som en ekte prins. Helt til den dagen han skal finne seg en prinsesse å gifte seg med, og sannheten kommer for en dag: Den ekte prinsen er fanget i Trollfjellet og må befris! Trollprinsen blir utstøtt mens alle helter og modige folk i riket drar ut for å redde den ekte prinsen.
Trollprinsen selv er hovedpersonen i denne boka. Han er med i alle oppslagene. En snill gutt i en alt for diger kropp. Hva han egentlig tenker må vi tolke ut fra ansiktsuttrykkene. Trollprinsen har ikke en eneste replikk i boka. Det er nok likevel en sårere historie enn den ganske elleville Dragejakten; en fortelling om å bli utstøtt, om å være annerledes. Og først nå, halvveis i fortellingen kommer helten inn fra sidelinjen. En slags askeladd, men i jenteskikkelse denne gang.
Selvsagt er det disse to, heltinnen og trollgutten som klarer å befri den ekte prinsen. Men hva nå hvis denne prinsen er like bortskjemt, selvgod og ufordragelig som prinsessa i Dragejakten? Ja, da blir det kanskje en overraskende slutt igjen. Og går det bra? Tja … la oss si det sånn at alle får som de fortjener. Det er jo en moral i det. Og moral skal eventyrene ha.
