Angelina Jordan Astar (f. 2006) ble berømt over natten da hun vant Norske Talenter i 2014. Hun har siden fått fans over hele verden for sin tolkning av sanger vi forbinder med store artister som Billie Holiday og Frank Sinatra. Når Angelina står på scenen og synger, er hun alltid barbent. Dette har sin bakgrunn i et møte med en fattig, skoløs jente på gaten, som forsøkte å tjene noen slanter ved å veie folk på en medbragt vekt. Angelina ble sterkt berørt av møtet med den jevngamle jenta. Spontant ga hun bort støvlene sine, og skrev om opplevelsen i dagboken sin. Nå har historien blitt bok. Mellom to hjerter er en rørende og hjertevarm fortelling om et tilfeldig, sjelsettende møte og om hvorfor Angelina alltid står barbent på scenen. Boken er illustrert av hennes mormor, bildekunstneren Mery Zamani (f. 1961), som er en internasjonalt kjent kunstmaler med utdannelse fra Teheran og Tokyo. Jeg har intervjuet de to om boken, og om hvordan det har vært å samarbeide på tvers av generasjonene.
Foto: Per Heimly
– Gratulerer med en veldig fin bok, Angelina! Kan du fortelle litt om hvordan det hele begynte og hvem som fikk ideen til å lage bok?
Angelina: – Det begynte med en virkelig opplevelse, som jeg først skrev om i dagboken min. Under Norske Talenter bladde jeg tilbake til det jeg hadde skrevet om en liten, fattige jenta jeg møtte på gaten i et fremmed land. Da ble følelsene for det inntrykket jenta hadde gjort på meg, enda sterkere. Først sa jeg til mamma at hun måtte lese historien min. Mamma sa at det var en vakker historie. Jeg ville at andre enn mamma også skulle lese den. Da forfatteren Erling Kittelsen så på historien, mente han at det burde bli en bok.
– Historien du forteller går på mange måter rett inn i dagens flyktningsituasjon. Kan du fortelle litt om handlingen og budskapet i boken i forhold til det å hjelpe andre?
Angelina: – Det handler om mennesker, og at vi mennesker må hjelpe hverandre. Alle kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen på en eller annen måte. Jeg har ikke hjerte til å gå forbi et barn som ligger på gata. Da må jeg stoppe og snakke med barnet og høre om jeg kan hjelpe.
– De fleste forbinder deg med musikk. Hvordan er det å skrive i stedet for å uttrykke seg gjennom sang?
Angelina: – Jeg har alltid skrevet i dagboken min, samtidig som jeg har sunget. Med musikken min uttrykker jeg også håp, glede og inspirasjon til folk. Musikken er et felles språk for alle mennesker i hele verden. Gjennom musikken kommer vi nær hverandre. Når jeg venter på å komme opp på scenen, har jeg alltid god tid til å skrive og male litt.
– Hvordan har det vært å lage bok sammen med mormor?
Angelina: – Det har gått veldig bra. Mormor og jeg jobbet sammen i hele sommer og høst for å bli ferdige med boken. Etter hvert fant vi ut hvilken illustrasjon som passet best til de ulike delene av historien. Det var gøy. Men selvsagt var det litt krevende å jobbe med en ekte kunstner, selv om mormor er verdens snilleste. Hun inspirerer meg og jeg lærer utrolig mye av henne.
– Mellom to hjerter er på flere måter en spesiell utgivelse. Du er ni år, Angelina, og den yngste debutanten jeg har hørt om. Og du, Mery, den første mormoren jeg kjenner til som har illustrert en bok skrevet av et barnebarn, som i tillegg er et barn. Hva tenker dere selv om dette?
Angelina: – Jeg synes det er helt fantastisk at min historie har blitt bok med nydelige illustrasjoner laget av mormor. Illustrasjonene utfyller historien på en vakker måte. Mormors bilder gjør fortellingen enda sterkere, og det blir lettere for folk å leve seg inn i situasjonen og mitt møte med den lille jenta.
Mery: – For meg har dette vært et helt unikt samarbeidsprosjekt, med en fantastisk person som Angelina, som også tilfeldigvis er mitt barnebarn. Da Angelina var tre år gammel deltok hun på min kunstutstilling med egene bilder. Hun solgte 20 bilder og inntektene fra salget gikk til kreftsyke barn. Så det er ikke første gang Angelina viser at hun er opptatt av gode verdier. Hun har sterk empati for andre mennesker, spesielt for andre barn. Det viser hun klart nå, når hun velger å dele denne historien sin med resten av verden.
– Du er en internasjonalt anerkjent kunstner, Mery. Kan du fortelle litt om hva som inspirere deg i ditt arbeide? Og hvilke uttrykk og teknikker du liker best å jobbe med?
Mery: – Jeg er veldig glad i mennesker og prøver å sette dem i et godt lys. Bildene mine handler om menneskers liv, kjærlighet og glede. Vakre kvinner dominerer ofte i mine bilder. Jeg begynte å jobbe med manga-animasjon studio i Japan før jeg begynte med klassisk maleri og å lage skulpturer.
– Hvordan er det å illustrere en bok i forhold til å lage frittstående bilder, som ikke skal stå i en sammenheng eller knyttes til en tekst?
Mery: – Det er litt annerledes, for da må jeg danne meg et bilde til teksten. Jeg tegnet over 100 bilder til Angelinas bok, og så ble det bare brukt rundt 30. På den måten ble de bildene som passet aller best til teksten brukt. Som kunstner syntes jeg det var vanskelig å velge ut hvilke bilder som skulle være med og hvilke som ikke skulle få et liv i boken til Angelina. Så samarbeidet mitt med henne var viktig i denne fasen, i tillegg til å være svært spennende.
– Er det noen forfattere og bildekunstnere dere liker spesielt godt?
Angelina: – Astrid Lindgren er den forfatteren jeg liker best. Og så synes jeg at barneutgaven av William Shakespeare’s Hamlet er fin. Personlig liker jeg bildene til mormor best. Når jeg går på kunstutstillinger, elsker jeg å se samtidskunst. Pushwagner minner meg litt om fargene i maleriene til mormor.
Mery: Mine favorittkunstnere er Vincent van Gogh og Edvard Munch. Amerikaneren Jackson Pollack er også en av mine favoritter.
– Siden det er veldig sjelden at barn utgir bøker, er det sikkert mange som lurer på om du har fått mye hjelp, Angelina?
Angelina: – Jeg har bare fått litt hjelp til – hva heter det, språkvask? Forlagsredaktør Geir (Nummedal), har også kommet med gode råd til både meg og mormor. Hele historien er slik jeg skrev den første gangen. Den er jo fra virkeligheten.
– Vet vennene dine at du har skrevet bok? I så fall – hva sier de? De er sikkert spente..
Angelina: – Ja, de vet det nok nå. Min beste venninnen Sofie sa til meg at hun ønsket seg boken min i julepresang. Da ble jeg kjempeglad.
– Du har på kort tid blitt kjent langt utenfor Norges grenser for sangen din. Håper du at boken også skal få reise ut i verden?
Angelina: – Jeg håper at mange kjenner seg igjen i historien uansett hvor de bor. Derfor håper jeg at boken også kommer ut på andre språk og i andre land.
– Hvem vil du først og fremst skal like og lese boken din?
Angelina: – Jeg elsker det norske folket! Uten dere hadde jeg ikke vært den Angelina som jeg er i dag. Dere heier på meg og gir meg masse energi. Jeg gir ut boken for å dele mine innerste følelser med dere. Selvfølgelig håper jeg at alle som leser boken vil sitte igjen med en god følelse, og kanskje vil lese den flere ganger. Da blir jeg veldig glad. Boken passer best for barn, men det er fint om voksne også leser den.
– Har dere nye ideer og planer sammen, du og mormor?
Angelina: – Jeg skriver hver dag i dagboken min, og kanskje ender det opp med en ny bok en gang i fremtiden. For meg er det en glede både å skrive og å lese.
