Heidi Christine Schømer (f. 1973) kaller seg haldenser, men har vokst opp litt her og litt der. Hun er seksbarnsmamma og bestemor, men sier at hun aldri blir helt voksen. Heidi er hestejente og dyrevenn og trives aller best sammen med travhesten Tingel Faks og hunden Grei. Nå debuterer hun som forfatter med boken Elly juger ikke, der dyr naturlig nok er et tema.
Om å ønske seg et kjæledyr
I Elly juger ikke møter vi Elly som ønsker seg et kjæledyr over alt i verden. Øverst på listen står en rotte. Plutselig en dag på skolen forteller Elly at hun har fått en rotte. Og alle tror at hun ljuger. Men Elly HAR en rotte, nemlig LOTTY. Hun har bare ikke kjøpt henne ennå..
Sitat fra boken:
«.. når frøken sa Ellys navn, så fortalte hun om Lotty. Den vesle rotta i dyrebutikken. Hun sa den var hennes. At hun hadde den i en kasse på rommet sitt..»
– Gratulerer med debut som forfatter, Heidi! Hvordan og hvorfor begynte du å skrive?
– Takk! Jeg var aldri særlig god på skolen som barn. Det var mye uro rundt meg som gjorde foreldrene mine bekymret. Bestemor derimot, var aldri bekymret. Heidi er forfatter, sa hun. Heidi har kunstnersjel. Det er derfor. For til henne skrev jeg. Brev. Små historier. Dikt. Tekster som bestemor av og til sendte til Simon i På skråss. Og så har jeg hatt kunstneridentiteten med meg, bestandig. Men i smug. Jeg er kunstner, har jeg tenkt. Jeg er forfatter, har jeg tenkt. Jeg har bare ikke skrevet en bok ennå. Nesten litt som hovedpersonen min Elly. Hun har en rotte – Lotty – hun har bare ikke kjøpt henne ennå.
– I boken din, Elly juger ikke! skriver du altså om barnet som ønsker seg et dyr over alt i verden. I dette tilfellet en rotte. Du har selv seks barn – og barnebarn. Hvordan har det vært med dyreholdet i familien?
– Min første kjærlighet het Snipp og Snapp. To rotter jeg fikk av pappaen min. Å, som jeg hadde lengtet, ventet, ønsket meg disse! Så fikk jeg dem. Lykke! Siden har det blitt mange kjæledyr og mye kjærlighet. Mine barn har aldri måttet mase… I dag har vi tre katter, en hund og to hester – og jeg elsker dem. Men de to aller første, Snipp og Snapp. Helt spesielle.
– Hvordan fikk du ideen til historien om Elly, som jo også handler om det vonde ved ikke å bli trodd?
– Historien om Elly blei til, litt etter litt. I utgangspunktet hadde jeg en helt annen ide, om en helt annen jente. Men etter hvert som jeg skreiv, vokste Elly fram. Og da måtte historien bli akkurat sånn, fordi det er slik Elly tenker, slik Elly gjør, fordi Elly sin virkelighet er akkurat sånn.
Debuterer med en Leseløve
– Var det tilfeldig at det ble en Leseløve?
– Ja. Det var redaktøren sin ide.
– Med tanke på din omfattende erfaring med små mennesker – hva mener du kjennetegner en god historie for barn?
– Det samme som historier for store mennesker. Rytme, komposisjon, språk, motsetninger, slike ting. Teksten skal berøre, vekke noe i deg, og skape undring etterpå. Jeg tenker ikke at jeg skriver for barn.
– Boken din er gjennomillustrert. Kan du si litt om samarbeidet med illustratør Tiril Valeur?
– Tiril har klart å tegne fram Elly på en måte som gjør meg glad. Da jeg så den første illustrasjonen av Elly tenkte jeg; Der er hun jo! Også dama bak disken i dyrebutikken – et skikkelig gufs fra barndommen min. Så jeg er veldig glad for at Tiril sa ja til å illustrere boka mi.
Litterære forbilder
– Hvordan er ditt eget forhold til litteratur og lesning?
– Bøker gleder meg, frastøter meg, underholder meg, tenner meg, og trøster meg. Men det må være en ordentlig bok. En bok jeg kan holde i hendene.
– Har du noen litterære forbilder?
– Så klart! Ulf Stark og Lisa Aisato. Da pappa viste meg verdensaltet – jeg har lest den igjen og igjen, og får frysninger hver gang. Og Lisa Aisato sine bøker Odd er et egg og Fugl – jeg får gåsehud og frysninger av dem også. Også er det Knausgård da… kommer ikke utenom ham… Har slukt alle seks bindene. Herlig, ekkelt, ømt. Knausgård berører. Og kjekk er han også.
– Hvilke forventninger har du nå som boken din skal ut i verden?
– At mange små og store mennesker koser seg med boka mi. Da vil jeg bli glad.
– Har du noen nye bokplaner på lur som du kan røpe for oss? Kort sagt: Har skrivingen gitt mersmak?
– Så klart! Jeg er jo forfatter, som bestemoren min sa. Men i smug, hehe. Så da kan jeg ikke røpe noe.
Les mer om og kjøp boka på cappelendamm.no
