Under et litteraturseminar innså krimforfatter Jens Lapidus at livet hans begynte å bli ren rutine, og at noe måtte skje. Løsningen ble å skrive for en helt ny målgruppe: Nå er første bok i barneserien Dillstadbanden her – om to gutter som jobber i de godes tjeneste for å løse krimmysterier.
Dillstadbanden blir til
I den første boken Kunstkuppet møter vi Jonathan. En ganske venneløs gutt som tilbringer mye tid alene. Han liker å mekke på oppfinnelser inne. Moren hans maser på han hele tiden om at han må finne på noe. Men hva skulle det være?
Så skjer det noe, en gutt flytter inn i samme bygg. Det er Zasha, som også skal begynne i samme klasse som Jonathan. Og med Zasha blir det action. Plutselig har de dannet Dillstadbanden, en tyvebande i de godes tjeneste. Deres første oppdrag er «Kunstkuppet».
Et nytt medlem i gruppa
I bok nummer to Juvelkuppet, får Dillstadbanden et nytt medlem. Hun heter Lotta og kan kaste både lengre og høyere enn noen andre. En dag blir Zasha blir lurt for penger. Samtidig skryter bortskjemte Rick ekstra mye av alle tingene sine. Det er igjen på tide at Dillstad-banden planlegger sitt neste kupp.
Ville finne på noe nytt
Mange kjenner Lapidus som en hardbarka krimforfatter. Han ble for alvor kjent da han skrev Stockholm Noir-trilogien som bestod av bøkene Cash, Aldri fucke opp og Livet deluxe. Bøkene ble oversatt til 30 språk, og etterhvert har han skrevet en rekke kritikerroste krimbøker.
Men en dag fikk Lapidus nok av å gjenta seg selv, og bestemte seg for å gjøre noe helt nytt:
– Jeg var på en litteraturbåt i noen dager, nye mennesker kom hver dag, men for meg var det som en eneste lang dag. Jeg spiste samme mat dag ut og dag inn. Jeg så samme hav og bodde i samme lugar, og sa det samme. Så en ettermiddag bestemte jeg meg for å gjøre noe helt annet i lugaren. Jeg begynte å skrive på en barnebok.
Viktig å finne riktig balanse
Lapidus erindrer at han selv leste mye som barn.
– Foreldrene leste Momo – eller kampen om tiden av Michael Ende for meg. Jeg leste også mye serier. Senere leste jeg også Ringenes herre og andre lignende bøker.
Selv om Lapidus nå skriver for en helt ny målgruppe, har han klare formeninger om hva han synes er viktig i god barnelitteratur:
– Balanse. Språket må være passelig utfordrende, men ikke for vanskelig. Og fortellingen må også være tydelig nok, men også morsom og sprø.
