Maiken Nylund (f. 1980) er bibliotekar og jobber på Hå folkebibliotek på Jæren. Hun har tatt forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt (NBI) og debuterer nå med barneromanen Rikka på ordentlig og forever, om vennskap, utenforskap og gryende forelskelse. Tidligere har hun blant annet publisert dikt i den internasjonale antologien Ice Floe, utgitt i Alaska.
– Gratulerer med som debutant! Hvordan føles det, som man sier i Sporten?
– Takk for det. Det føles helt fantastisk, som de sier på pallen. Jeg koser meg med at boka er skrevet og utgitt og at den nå finnes der ute.
– Du er NBI-utdannet forfatter. Kan du si litt om denne utdanningen og om hva den har betydd for deg?
– Jeg lærte utrolig mye. Både om skriving og formidling. I tillegg ble jeg, allerede før utgivelsen, en del av et barnebokmiljø. Alt dette har nok bidratt til at jeg har fortsatt å skrive, selv om det tok lang tid før jeg gav ut.
– Hvordan fikk du ideen til boken om Rikka? Navnet og alderen?
– For et par år siden tok jeg noen fag på bibliotekstudiet. Da så jeg en forelesning om skolebibliotekpioneren Rikka Deinboll. Foreleseren snakket også om gamle bibliotekskilt i USA med påskriften «children and dogs not allowed» – og slik kom ideen om Rikka og hunden Pip inn i livet mitt. Grunntanken var at hun skulle kjenne seg litt utenfor. Til å begynne med var Rikka ca. syv år, hun har steget litt i alder etter hvert i prosessen. Nå er hun 10 og det passer henne perfekt.
– Tematikken i boken er forelskelse, men den handler også om utenforskap og nye familiekonstellasjoner, som mange barn vil kjenne seg igjen i. Du kunne valgt noe enklere?
– Jeg kunne kanskje valgt noe enklere, ja, men å leve er ikke enkelt. Det skjer jo mye som er mer eller mindre selvforskyldt i alles liv, hele tiden. For voksne og barn. På godt og vondt. Selv er jeg en del av fire generasjoner med splittet familie. Nye familiekonstellasjoner, og mye av det som følger med i slike settinger, er noe jeg vet en god del om. Fra flere sider. Når det er sagt, så er ikke fortellingen om Rikka en sann historie. Hun er seg selv i sin egen historie, som alle andre.
– Når begynte du å skrive «på alvor»?
– Noe av det første jeg skrev på var en litt rar og forhåpentligvis morsom historie om en bitteliten mann med en stumtjener som var hans beste venn. Den fikk god mottakelse på Samlaget, men ble likevel ikke noe av. Det er 10 år siden, så jeg har skrevet lenge. Gått noen runder på flere forlag, uten at det har blitt bok av det. Fått mange avslag, som jeg har kastet etter hvert som jeg fikk dem. Men jeg er utrolig glad for at det er Rikka på ordentlig og forever som ble min første bok. Jeg er skikkelig stolt av denne boka.
– Rikka på ordentlig er altså din debutbok, men du har publisert dikt i en antologi tidligere. Fortell?
– Det var i grunnen litt tilfeldig. Jeg hadde publisert noen dikt for voksne på det, den gang, litterære nettstedet Jung. Og det var ett av de diktene som kom med i antologien Ice Floe II – International Poetry of the Far North. Ice Floe ble utgitt i Alaska av alle steder. Diktet stod på trykk både på norsk og engelsk.
– Har du noen litterære forbilder?
– Mens jeg skrev denne boka, hentet jeg inspirasjon fra både Astrid Lindgren, Maria Parr og Jørgen + Anne = sant av Vigdis Hjorth. Dette fordi jeg har stor respekt for at de tar barna de skriver om på alvor. Barn har jo de samme følelsene som voksne. Det er den samme verden de skal fungere i. Hverdagen er ofte komplisert og barna har ikke mulighet til å ta de store valgene – de er prisgitt miljøet de vokser opp i. Men hos de nevnte forfatterne, så gjør de likevel det. De skaper sin egen hverdag og de sier i fra. Det liker jeg. Da er det håp.
– Hvilke forventninger har du til boken din nå som den skal ut i verden?
– Jeg fikk nettopp et bilde av et familiemedlem, der datteren leste boka mi på senga og så helt oppslukt ut. Da tenkte jeg at dette, dette er det aller, aller fineste med å ha skrevet en bok. Jeg håper at de som leser boka kan ha glede av den og at noen kanskje kan kjenne seg igjen i Rikka.
