Barndommens nattbord: Intervju med Birte Svatun

Birte Svatuns Rett eller galt? reiser etiske problemstillinger for barn

Rett eller galt? er en bok som tar opp aktuelle etiske problemstillinger som barn lett kan kjenne seg igjen i: Er det lov å lyve hvis ingen oppdager det? Er det riktig å slå tilbake hvis noen slår deg?

Ettertraktet foredragsholder

Birte Svatun er også en ettertraktet foredragsholder, og reiser land og strand rundt for å møte sitt publikum, fra førskolebarn til vanlige foreldre og fagfolk som jobber med barn.

Birte Svatuns Rett eller galt; moralfilosofi for de yngste, har gått rett inn på bestselgerlistene.

– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?– Jeg levde meg sterkt inn i Doktor Dyregod. Det tohodede pølsedyret, musene i doktorhatten og papegøyen fra Amerika føltes som nære og kjære venner. Senere slukte jeg GGP (Gyldendals gode pikebøker) og på biblioteket fikk jeg ekstra stor lånekvote da det gikk fort unna. Senere ønsket jeg meg Frøken detektiv (Nancy Drew) og Hardyguttene til hver bursdag og jul.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

– Somrene tilbrakte jeg i min mors barndomshjem i Kviteseid i Telemark. Der bodde mormor. Det første vi fem barnebarna gjorde hver morgen, var å løpe opp i annen etasje i det store, gule trehuset og rigge oss til i sengen hennes. Der satt hun med en stor pute i ryggen og leste for oss. Og leste. Jeg husker hun sa en gang: «Birte, nå har jeg lest Doktor Dyregod 16 ganger.» Som om det var nok!

Faren min, som kunne lange strekk av Hamsuns noveller utenat, hadde føljetong for oss tre barna om Røverfanten. Dette var noe han fant opp mens han lå i sengen vår om kvelden med oss på hver arm. Røverfanten var en rev som var fryktelig røvete og rampete, og vi frydet oss over hvor dristig denne fanten var i sine påfunn. I dagliglivet var far svært streng mot oss, og vi var meget lydige barn. For oss da å høre hva far «tillot» denne reven å gjøre, ga oss en skrekkblandet fryd vi ikke kunne få nok av.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

– Jeg ønsket å gjøre det samme som forfatterne jeg leste. Magien jeg kjente i det øyeblikket da jeg knekte lesekoden, sitter fremdeles i meg. Det skjedde da jeg seks år gammel satt og bladde i en bok fra Damm & Søn som het «Hvor i alle dager? Om Abelone og Ablegøye» skrevet av Grethe Berger. Etter den opplevelsen skrev og illustrerte jeg egne «bøker» som jeg stiftet sammen med stiftemaskin og ga til mine yngre brødre.

Bedre kan ikke en bok ende!

På hytta i Gudbrandsdalen ligger flere i serien Smiff og vennene hans. På lange, dørgende kjedelige bilturer, holdt jeg humøret oppe hos mine brødre og meg ved å dikte opp lange historier og fortelle i vei, inspirert av min fars muntlige fortellinger. I flere år visste jeg ikke hvor det var blitt av boken om Abelone og Ablegøye, men så fant jeg den igjen på et loppemarked. På siste side i boken står det: «Så glemte Abelone at hun måtte vente et helt år til neste bursdag, derfor blar vi tilbake, og begynner forfra igjen!» Bedre kan ikke en bok ende!