Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har publisert en lang rekke vitenskapelige arbeider om temaer innenfor økologi og evolusjon, og har mottatt flere priser for sin populærfaglige formidling, blant annet Riksmålsprisen i 2008. Han har utgitt flere bøker for barn og unge, og vært forfatter av undervisningslitteratur. Dags siste utgivelse er Livet fra A til Å. En bok om deg, illustrert av Eivind Gulliksen. Dette er en enestående faktabok for ungdom, som blant annet tar opp det krevende spørsmålet: Hva vil det si å leve? Les gjerne forfatterens blogginnlegg i forbindelse med lanseringen: Hva slags dyr er mennesket?
Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
Tja, jeg slukte det meste av bøker som barn og tidlig ungdom, og ble til og med avbildet i avisen som flittigste gjest på Lillehammer bibliotek. Men som de første bøkene husker jeg 5-serien («Fem på eventyr” etc), favorittbøker som jeg også leste under dyna med lommelykt etter at foreldrene mine hadde sagt god natt. Noe senere overtok Hardyguttene, før jeg gikk over på Mark Twain, Mikkjel Fønhus og så natur- og ekspedisjonslitteraturen til Ingstad, Heyerdahl og Nansen på topp. Senere ble jeg mer altetende.
Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
Mor og far leste tidlig noen enkle bøker for meg på sengekanten, men fra jeg begynte på skolen ville jeg stå for lesingen selv. Jeg var imidlertid heldig ved at vi hadde mye bøker hjemme, som jeg ga meg i kast med. Helt klart med vekslende utbytte, før jeg oppdaget at biblioteket hadde en velsignet skatt av allsidig litteratur tilgjengelig helt gratis. Sånn sett er nok biblioteket med dets alltid vennlige betjening de som var aller viktigst for min tidlige leselyst.
Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
Mye, rett og slett. Jeg ble veldig tidlig glad i å lese, og leste en mangfoldig litteratur. Jeg leste mye som var relatert til natur, spennende oppdagelser, både geografisk og vitenskapelig. Det stimulerte åpenbart en slags iboende interesse jeg hadde for å vite mer om verden, om natur og om hvordan alt var skrudd sammen. Bøkene til Fønhus og Heyerdahl bidro til å vekke naturverninteressen, og Ingstad og Nansen til eventyrlysten. Samtidig leste jeg også mange romaner, og det er mye mulig at det bidro til at jeg ikke ble for snever i interessefeltet. Dessuten førte all lesingen til at jeg lærte meg å lese raskt, noe som har vært en enorm fordel for meg som forsker, fordi jeg må pløye gjennom store mengder faglitteratur. Men det gjør også at jeg fortsatt våger å gi meg i kast med en skikkelig bok, ja sogar en roman, i ny og ne.
