Google-grunnlegger Sundar Pichai fortalte i et intervju til New York Times at han ikke lar barna ha fri tilgang til skjermer. Trenden er for så vidt ikke helt ny – både Bill Gates og Steve Jobs oppdro også barna sine uten skjermer.
Stadig flere foreldre i Silicon Valley begrenser bruk av skjermer hjemme, skriver det anerkjente tidsskriftet Buisness Insider.
Tidligere ansatte i store tech-selskaper har gått ut og fordømt selskapenes intense fokus på å skape avhengighetsskapende produkter og spill.
Diskusjonen har trigget ny forskning, som gradvis har overbevist mange foreldre om at det ikke er så lurt at hodet utvikler seg i takt med skjermene.
Nå har Verdens Helseorganisasjon anbefalt foreldre å begrense skjermtid til opptil én time per dag for barn under fem år. For babyer under ett år: Ingen skjermtid i det hele tatt.
Ipaden sniker seg inn på skolene
Morgenbladet-spaltist Gaute Brochmann er en norsk pappa som er engasjert i problematikken. Da datteren fikk en ipad på skolen, lurte Brochmann på hva som var grunnen til at skolen byttet ut de tradisjonelle lærerbøkene med skjerm.
Men til hans store overraskelse var det ingen som kunne svare han.
Denne våren gir han ut De digitale prøvekaninene. Akkurat nå sitter Brochmann midt i skriveprosessen til boken. Han forteller at han i arbeidet med boken har funnet ut at «alle» er enige om at skjerm er problematisk.
– Det kan rett og slett gå på bekostning av konsentrasjonen til barna, og på leseferdighetene. Vi vet jo at barna en dag trenger evnen til å konsentrere seg, når de skal ta høyere utdanning.
Han er ikke i tvil om at barna har bedre av å lese bøker enn å se på skjerm.
– I fremtiden trenger vi jurister, leger eller, for den saks skyld, de som skal jobbe med teknologi. Da må de jo evne å holde konsentrasjonen oppe, og ta til seg avansert kunnskap, sier han.
«Ingen» vet hvorfor Ipad brukes i skolen
Skolereformer har de siste tiårene kommet inn i norske skoler – og i disse har det vært fokus på læring om ny teknologi.
Brochmann sier at han er bekymret fordi det ikke er noen som tar det overordnede ansvaret for bruk av skjerm.
– Som det er nå, har ansvaret rundt denne problematikken blitt flyttet ned til et individnivå. Det er de enkelte foreldre som må ta ansvar, når egentlig dette er en kollektiv problemstilling som bør løses på et høyere nivå.
Brochmann sier at denne utviklingen hvor man bidrar til økt skjermbruk kan føre til økte klasseskiller.
– De ressurssterke foreldrene kjører barna på trening for å hindre inaktivitet og overvekt, og har høytlesning og lesetrening hjemme. Mens de som ikke har ressurser til det, får et økende problem med skjermbruk og konsekvensene som følger av det, sier han.
– I USA er nå trenden at flere private skolene tar ut ipad av undervisningen, mens de offentlige skolene fortsatt bruker disse, avslutter Borchmann.
Dårligere score på leseferdigheter blant norske barn
På tampen av fjoråret kom resultatene fra PISA-testen i 2018. Den viste at norske elever har en nedgang i lesing fra 2015. Og det er fremdeles forskjell i leseferdigheter mellom gutter og jenter.
Daglig leder i Foreningen !les, Silje Tretvoll, sier i en pressemelding at det er behov for å begrense tiden på skjerm. Hun er redd den går på bekostning av boklesning:
– Samtidig vet vi at skjermbruk stjeler tid og går på bekostning av boklesing. Da er det viktig at vi legger til rette for at elevene oppdager mangfoldet i litteraturen og får muligheten til å fordype seg i bøker..
– Vi mener økt fokus på leseglede, kritisk lesing og formidling av litteratur er sentralt for å bedre nivået på lesingen.
