Norge er en nasjon av lesere, og vi har en stolt tradisjon for barnebøker og høytlesning. Men nå ser det ut til at dette er en sannhet med modifikasjoner. En undersøkelse gjennomført ved Universitetet i Stavanger viser at 1 av 3 foreldre ikke leser for barna sine. Er høytlesning rett og slett ut?
Hvorfor er det så viktig å bli lest for?
Hvis høytlesning er ut, hva blir det neste som ryker? Grønnsaker? Frisk luft? Med høytlesning er det så mange positive ting å hente at tidsklemma ikke lenger duger som argument. Hør bare her:
Å bli lest for stimulerer språkutviklingen og gir et større ordforråd.
Språkutviklingen starter lenge før barnet sier sitt første ord, så det er aldri for tidlig å begynne med høytlesning. Gjennom litteraturen eksponeres barnet gjerne for andre og flere ord enn i dagligtalen. Et rikt språklig miljø gir et større ordforråd.
Det å bli lest for som barn har en direkte innvirkning på fremtidige lese- og skriveferdigheter.
Den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser en betydelig nedgang i norske tiåringers lesing, både når det gjelder leseprestasjoner og interessen for lesing. Dette henger jo selvfølgelig sammen. Hvis du ikke liker å lese, så leser du ikke, og dermed blir du heller ikke god til å lese. Gode lese- og skriveferdigheter gir større muligheter både innen utdannelse og i arbeidslivet. Det å lese, ja, til og med det å bli lest høyt for, er en treningssak. Lesemuskelen må trenes opp og brukes, hvis ikke visner den hen. Grunnlaget legges allerede når barna er bittesmå.
Høytlesning stimulerer fantasien og evnen til å skape indre bilder.
Når du leser høyt for barnet ditt, lever det seg inn i fortellingen, dikter med og skaper indre bilder, og øver samtidig på å konsentrere seg. En barnehageansatt forteller til Hamar Arbeiderblad at for 10 år siden kunne de lese kapittelbøker uten bilder for de eldste barna, og hele barnegruppa satt oppslukt og fulgte med. Nå er det bare et fåtall av barna som klarer å henge med.
Lesing styrker båndet mellom den som leser og den som blir lest for.
Jovisst er det koselig å se på tv sammen, og av og til er det alt man orker etter en lang dag på jobb og i barnehagen. Men plukker du opp en bok i stedet for fjernkontrollen, gir dette langt større verdi for både barnet ditt og forholdet dere imellom.
Høytlesning gir rom for samtale, til å ta pauser underveis, se på bilder, snakke om det dere leser og det dere ser, lese om igjen, lese på nytt. Høytlesning skaper fellesskap og gjør at du blir bedre kjent med barnet ditt. Bøker er gode samtalestartere, særlig om temaet er litt vanskelig å snakke om. Det er ofte lettere å dele egne erfaringer med utgangspunkt i en bok, enten det dreier seg om døden eller å bli storebror.
Å lese bøker gir økte sosiale ferdigheter og mer empati
Dette gjelder for voksne, såvel som for barn. Gjennom litteraturen får vi se verden fra andre synspunkter enn vårt eget og lever oss inn i følelsene og opplevelsene til karakterer som ikke ligner oss selv. Vi kan oppleve nye situasjoner og besøke steder vi ikke kjenner, som en slags tørrtrening til virkeligheten. Hvis du har vært med Petra til tannlegen mange ganger, er det kanskje ikke så skummelt å gå til tannlegen selv?
Om vi blir bedre mennesker av å lese, vet jeg ikke. Men vi blir i hvert fall mer mennesker! For gjennom bøker lærer vi å se ting fra flere sider.
Tor Åge Bringsværd, forfatter
Ikke bare nedslående resultater
Hvis ett av tre barn mellom 3-6 år ikke blir lest for, betyr det heldigvis at to av tre blir det.
26 % av foreldrene som deltok i undersøkelsen oppgir at de leser fem eller flere bøker sammen med barnet i uka.
De resterende 41 % leser mellom to og fire bøker.
Sosioøkonomiske forskjeller spiller inn, og høyt utdannede kvinner er de som leser mest for barna sine. Men forskerne oppdaget også at foreldrenes holdninger til lesing og leserutiner i hjemmet har større innvirkning på barns fremtidige lese- og skriveferdigheter og språkutvikling enn utdanningsnivået. Det viktigste du kan gjøre for barnet ditt er altså å etablere gode leserutiner i hverdagen – både for deg selv og barnet.
En annen ting forskerne fant ut, var at 8 av 10 barn aktivt og uoppfordret ba om å bli lest for i løpet av en uke. Litt trist, med tanke på at flere av dem måtte finne på noe annet, men etterspørselen er der. Så da må vi voksne bare finne fram bøkene og lese i vei!
P.S. Også ungdommen liker å bli lest høyt for
En liten digresjon på tampen: Norsklærerne Marita Haugerøy og Gunn Sørfonn har skrevet masteroppgave om høytlesing på ungdomstrinnet. De 132 ungdomsskoleelevene som deltok i undersøkelsen ble lest høyt for som en del av norskundervisningen, og tilbakemeldingene var ubetinget positive. Kanskje du og tenåringen deler smak i bøker? To fluer i en litterær smekk!
Andre kilder:
Foreningen !les
