Er det noen som har greie på språk, så er det forfatter, språkviter og professor ved Norsk barnebokinstitutt, Helene Uri. Med tre bøker på rappen om språk og ord rettet mot barn i alle aldre, tar hun sin del av ansvaret for den oppvoksende generasjonens språkutvikling – og vel så det!
Sakprosatrilogien om henholdsvis hvilket språk ordene kommer fra, om rare og mystiske og morsomme ord, og om etymologi (ords historie) har blitt både informativ, engasjerende og ikke minst vakker. Helene Uri kan melde at det har vært fabelaktig gøy å jobbe så tett med tre dyktige illustratører, og se hvor forskjellig de har løst oppdraget.
– Dessuten er det jo alltid moro å møte entusiastiske barn som er opptatt av språkets mysterier. Og nesten like moro å snakke med voksne lesere som har sniklest i barnas bøker, sier forfatteren.
Endelig etymologi for barn og unge
Hvor kommer ordene fra? er den tredje boka i dannelsesprosjektet, for lesere fra 9 år og oppover. Det er den første norske boka om etymologi for barn og unge. Denne gangen har Helene Uri med seg Ingebjørg Tonne, professor i norsk som andrespråk ved UiO, og illustratør Linnea Vestre på laget.
Etymologi er læren om ordenes opprinnelse, historien til og historien om ord. Igjen blir leserne tatt med ut på reise – bakover i tid. Boka presenterer språkets opphav og utvikling grundig. Forfatterne tar både for seg både helt vanlige, velkjente og velbrukte ord som løvetann og bikini, og nye tilskudd som sjofe og tert, som stammer fra henholdsvis arabisk og urdu og viser tydelig hvordan språket stadig er i utvikling.
Undertittelen Etymologi for store og små sier sitt. I denne boka kan hele familien boltre seg med ord, språk og historie. Smaker ciabattaen annerledes når du vet at ordet egentlig betyr tøffel? Hva har hermetikk og luksusmerket Hermès til felles? Og hva er egentlig en bjørnetjeneste?
Rare ord for nysgjerrige barn
Noen tror at barn ikke tåler ord de ikke forstår, men rare ord er altså ikke farlige. Rar betyr i dette tilfellet både merkelig og sjelden. I boka Rare ord har Helene Uri samlet 426 av dem, fra ablegøyer til åtgaum. Rare, morsomme og mystiske ord som pirrer nysgjerrigheten og utvider ordforrådet til lesere fra 7 år og oppover.
Boka er nydelig illustrert av Kristin Roskifte, og inviterer til oppdagelsesferder og hyppige besøk.
Når man snakker med barn er det lett å tenke at man må forenkle språket og unngå lange, vanskelige ord og fremmedord. Kanskje ikke helt ned på gakk-gakk og vov-vov-nivå, men man styrer gjerne unna for eksempel ambivalent eller bjørnetjeneste i samtale med de minste. Helt feil, ifølge Uri.
– Det er gøy å snakke med barn – også ganske små – om språk. Men det er ikke bare gøy, det er også sunt og bra og nyttig!
Leser man og snakker om ordene, får barna også hjelp i sin egen utvikling, forklarer Uri. Dette gjelder både de minste barna som verken kan lese eller skrive, og eldre barn i ulike stadier av språkutviklingen. Rare ord kan brukes som et oppslagsverk, leses fra perm til perm, man kan lese ett nytt ord hver dag eller utfordre andre på hvor mange ord de egentlig kan.
Det er altså ikke bare barn som kan få seg en aha-opplevelse av å bla litt i Rare ord. Vet du for eksempel hva en mukofag er? Eller hva det vil si å være fra arilds tid? Som Helene Uri skriver i forordet er ordene i boka «så rare at det antagelig ikke finnes ett eneste menneske i dette landet som kjenner absolutt alle 426.»
Tar du utfordringen?
Språkreiser for de minste
Jorden rundt på 80 ord er kanskje verdens eneste språkatlas, og her får lesere i alderen 3-6 år bli med ord på reise. Uri viser oss, sammen med illustratør Victoria Sandøy, hvordan det norske språket har adoptert ord fra hele verden, og hvordan ord fra nordiske land også har lagt ut på reise.
– Norsk er full av ord som har vandret fra alle kanter av verden og slått seg ned her hos oss. For ikke å snakke om alle ordene vi – og alle andre språk – har lånt fra engelsk de siste tiårene. Og alle ordene fra latin (motor, pupill, familie) og fra gresk (akrobat, mysterium, skole), forteller Uri.
– Det Victoria og jeg ville med boken, var selvsagt å fortelle den ukjente historien til velkjente ord, sier hun videre.
Hun gir oss noen eksempler: Tundra er fra samisk, tornado fra spansk, orangutang fra malay. Anorakk kommer fra grønlandsk, sudoku fra japansk og sjåfør fra fransk.
– Vi ønsker å få frem mangfoldet i språket. At barn som snakker et annet språk hjemme, skal finne igjen ord derfra i norsk. Jogurt fra tyrkisk, sjampo fra hindi, mango fra tamil, sabel fra polsk, pysjamas fra urdu, divan fra persisk, admiral fra arabisk og mange, mange flere.
– Vi har også ord fra Skandinavia som har fløyet ut i verden og landet mange steder, som fjord og troll og hygge!
