Vellykket samarbeid mellom mor og datter
Kaia Dahle Nyhus har også samarbeidet med sin forfattermor Gro Dahle om flere kritikerroste bildebøker, med til dels krevende tematikk. I 2011 ble hun tildelt Kulturdepartementets illustrasjonspris for deres felles prosjekt Håpe, sa gåsa, og i 2013 ble den tankevekkende bok Krigen, som tar opp barn og skilsmisse, nominert til både Kritikerprisen og Nordisk Råds barnelitteraturpris. Megzilla, som kom i 2015, er en prosalyrisk, grafisk roman om pubertet, som berører identitet, kropp, relasjoner – og lengsel etter forelskelse og berøring. Deres foreløpig siste fellesprosjekt, Sesam, sesam (2017), om barn og pornografi, vekket internasjonal oppsikt.
Sesam, sesam er en bildebok om barn og pornografi som skapte debatt i inn og utland da den kom ut høsten 2017.
Fjellstøtt på egne bein
Dette skriver anmelder Finn Stenstad i Tønsbergs Blad i forbindelse med Kaias debut, og videre: «Det er barnets verden som danner ramme for den enkle, men underfundige beretningen om en jeg-skikkelse som utforsker verden og spesielt det å ha hemmeligheter. Med barnlig klokskap utdypes abstraksjonen hemmelighet. […] Med dette undrende, barnekloke utgangspunktet får forfatteren lyssatt mange aspekter ved det å være til og å utforske alle sider ved verden. Og så selve bokas punch line, avslutningshemmeligheten som jeg-skikkelsen bærer på, hennes aller største personlig hemmelighet, som hun våger å røpe for oss. Vi avslører den ikke, men hemmeligheten bærer preg av overraskende, ødipal psykologi, brønndyp og spennende.» Mye av det Stenstad skriver er dekkende for alle de fire bildebøkene til Kaia:
En dag drar mamma (2017)
Hun som kalles søster (2016)
Pappaer overalt (2015)
Vil du høre en hemmelighet? (2014)
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Ja! For eksempel Landet bakenfor av Maurice Sendak. Den hander unge som blir bytti ut. Det var skummelt og ekkelt og spennede.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
Vi leste kjempemasse i familien min. Vi hadde og lånte masse. Moren min sa vi lånte en kasse bøker hver måned. Vi satt på gulvet, i soaen og lå i senga. Jeg er veldig glad for det. Jeg fikk utrolig mange gode bokopplevelser og det var spesielt fint å kunne dele det.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
Jeg har alltid vært omgitt av bøker. Bøker som vi leste. Bøker i hyllene jeg kunne se i. Og bøker foreldrene mine lagde. Jeg har vokst opp i et slags verksted. At jeg har arva yrket mitt. Bøker har aldri føltes vanskelig. Man kunne ta det man fikk fra dem. Kanskje forsto man ikke alt, men det var en kul forside. Eller det var noe med språket. Eller noe med boka som tegnepapir. Uten å tenke på det, tror jeg at jeg henter inspirasjon fra bøker jeg har vært porti før. At hodet mitt samler og arkiverer. Også kan det brukes seinere.
