En klovn som ikke er morsom. Hva er poenget med det? Norske Stian Hole og danske Kim Fupz Aakeson har henholdsvis illustrert og skrevet den usedvanlig vakre barneboka Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom.
Vi møter en sirkusklovn som ikke får publikum til å le nok – det synes i hvert fall ikke sirkusdirektøren hans. Men det skal vise seg at klovnen har andre sider som publikum setter pris på.
Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom handler om følelsen av å ikke strekke til. Det er en vakker fortelling om sagmugg, livet og tiden som går.
Beundrende blikk
Kim Fupz Aakeson har over 100 bokutgivelser bak seg, og er en litterær stjerne i hjemlandet Danmark.
Det uvanlige samarbeidet mellom de to kom i stand etter at Kim ble oppmerksom på Stian Holes utgivelse Garmanns sommer.
– Da jeg så den, tenkte jeg who is that guy? Det var et visuelt univers som var helt unikt, en tvers igjennom poetisk, skjønn og vemodig tone. Ved å lage historien lå det dessuten et mot til å ta fatt i noe som er vanskelig i livet, og som det ikke finnes enkle løsninger på. Jeg drømte straks om å blande blod med en slik illustratør, sier Fupz Aakeson.
Allikevel skulle det ta litt tid før samarbeidet kom i gang.
– Jeg prøvde flere ganger å spørre, men Stian har jo egne prosjekter, så jeg fikk noen høflige avslag. Men som det står skrevet et sted: «Alt kommer til den som venter.» Og til slutt ga han seg!
Stikk av prestasjonsangst
Stian på sin side, visste godt hvem Kim var – og har også hatt et øye til den danske superforfatteren i en god stund.
– Jeg har klippet ut og streket under ting han har skrevet om barne- og ungdomslitteratur. Dette er, kort sagt, et livsverk jeg har dyp respekt for – og jeg kjente en stille glede da han tok kontakt igjen, forteller Hole.
Hole forklarer at ettersom Fupz også er illustratør og filmmann, visste han at her var en kompanjong som hadde sterke visuelle ferdigheter.
– Jeg kjente med ett noen stikk av prestasjonsangst. Men det tok ikke lang tid før den følelsen ble nøytralisert av de vennlige signalene han sendte. Jeg fikk både tid, frihet og tillit, og dermed var vi i gang med det som skulle vise seg å bli en av de fineste prosessene jeg har vært med på.
Jobbet fra København og Oslo
Mens Stian satt i Oslo og skisset på bildene, justerte Kim på historien hjemme i København. Slik jobbet de frem hele boka.
– Da jeg mottok teksten fra Kim, var den så og si ferdig. Han inviterte meg til å legge noe til, gjennom bildene. Men jeg fikk ingen føringer. Jeg leste teksten mange ganger, både stille og høyt, og merket umiddelbart rommet som fantes for bildeskaperen der inne.
– Da jeg etter en stund startet å sende Kim skisser, fikk jeg takknemlighet tilbake. Selv de første, klossete, uferdige forsøkene ble løftet og møtt med glede. Dermed oppsto både et univers for fortellingen og et nødvendig, trygt og fredelig arbeidsrom, hvor vi kunne og pusse og elte og vri og vende og stramme fortellingen til, reflekterer Hole.
Har gjort inntrykk
Nå er resultatet her i bokform, og noe har gjort sterkt inntrykk på de ellers så erfarne kunstnerne.
– Jeg er fornøyd, og både overrasket og ikke overrasket; jeg er jo ikke overrasket over at det ble en vakker og inspirerende bildeserie, sier Kim.
– Men forventninger er jo ofte diffuse og luftige, og så blir resultatet bilder som det med en klovn på en line og tusen øyne i mørket omkring, som jeg aldri blir lei av å se på.
