Sidsel Jøranlid (f. 1970) fra Oslo er utdannet journalist og jobber nå som frilansjournalist. Hun arbeider mye med helsespørsmål og tett-på-livet saker, og leverer stoff til ulike magasiner. I høst debuterer hun imidlertid som barnebokforfatter med den søte historien om Bettina brudepike, illustrert av Monia Nilsen. Boken er en ekte Leseløve, og er inspirert av et av Sidsels tre barn.
– Du er altså en av høstens barnebokdebutanter. Hvordan kjennes det å holde sin egen, første bok i hånden?
– Det er en fantastisk følelse! Det å gi ut bok er jo en lang prosess, mye lengre enn de fleste kanskje er klar over, så når boken endelig står i butikkhyllene er det veldig fint. For meg har dette vært en drøm jeg har hatt i mange år, og derfor er jeg både litt stolt, veldig glad og ikke minst takknemlig for at historien om Bettina brudepike har fått mulighet til å bli en egen bok.
– Som journalist og skrivende menneske – når fødtes denne forfatterdrømmen?
– Ønsket om å skrive en bok har nok ligget i meg helt siden jeg var liten. Bøker har alltid vært en viktig del av livet mitt, og jeg har alltid vært glad i å skrive. Jeg vokste opp i generasjonsbolig med besteforeldre i samme hus. De var veldig opptatt av litteratur og leste mye for meg. Og det samme gjorde foreldrene mine. Hver kveld fikk dessuten søsteren min og jeg en bunke med bildebøker hver på sengen som vi kunne se i før vi slukket lyset. Det var alltid spennende å se hvilke bøker som var i stabelen moren min tok ut av bokhyllen, og jeg husker bok-stunden på kvelden som noe veldig hyggelig. Allerede den gangen husker jeg at jeg drømte om hva slags bøker jeg skulle skrive når jeg ble stor.
– Var det opplagt at du skulle skrive for barn?
– Nei, det var det ikke. Men siden jeg har tre barn og har lest veldig mye for barna de siste årene, er det nok fortellinger som passer for denne målgruppen som opptar meg mest akkurat nå.
– Hvor fikk du ideen til boken din fra?
– Idéen til boken fikk jeg da den eldste datteren min, som den gang var nesten 5 år, skulle være brudepike. Hun hadde aldri hørt om brudepiker før, og jeg prøvde å finne en bok til henne på biblioteket eller i bokhandelen, som handlet om denne «rollen». Det fant jeg ikke, og derfor tenkte jeg at «den historien vil jeg skrive». Planen var at boken skulle fortelle litt om hva det vil si å være brudepike og alt som skjer på den store dagen. Men jeg forsto raskt at datteren min egentlig bare var opptatt av hva hun skulle ha på seg, eller ikke ha på seg, og dermed tok historien om Bettina brudepike form.
– Bettina brudepike er en Leseløve. Tenkte du at boken skulle inn i denne lettlest- og leselyst-serien da du skrev den?
– Da jeg fikk idéen tenkte jeg at historien passet for ganske små barn og kunne bli en bildebok med mange illustrasjoner. Jeg så for meg alle de fine bildene som sikkert kunne lages rundt det å være brudepike. Men siden barna mine hadde blitt litt større da jeg fikk fullført historien, og den yngste datteren min var midt i Leseløve-alderen, slo det meg at lettlest-sjangeren kanskje var et fint format for historien. Og resultatet har jo blitt en bok som både er lettlest, men som også har mange herlige bilder. Jeg har vært så heldig å ha Monia Nilsen som illustratør, og hun har laget helt nydelige illustrasjoner til historien om Bettina!
– Brudepike! Tror du det er mange småjenters drøm – selv om datteren din ikke hadde hørt om det?
– Jeg tror nok mange små jenter har en drøm om å være prinsesse for en dag, men ikke nødvendigvis som brudepike. For de fleste handler det nok om å få lov til å skinne litt ekstra – føle seg som den fineste i hele verden, enten man har på seg brudepikekjole, prinsessekjole eller noe helt annet.
– Bettina brudepike må sies å være en jentebok. At det skrives og utgis såkalte «jente- og guttebøker» har vært et tilbakevendende debattema. Akkurat som med «gutte- og jenteleker», og «gutte- og jenteklær». Du er selv småbarnsmor. Hva tenker du om dette?
– Jeg tenker at barn som vokser opp i dag har et bredt utvalg av spennende bøker å velge mellom i ulike sjangere, og at det derfor må være plass til noen rene gutte- og jentebøker. Selv ser jeg at barna mine leser veldig mye forskjellig, og de er egentlig ikke så opptatt av om bøkene er såkalt «guttebøker» eller «jentebøker». For meg handlet det om å skrive den historien jeg hadde i meg, selv om dette ble en historie som utvilsomt appellerer mest til jenter.
– Har du noen forbilder innenfor barnelitteraturen?
– Åh, det er så mange flinke forfattere, og mange bøker som har gjort inntrykk på meg både som barn og som voksen. Men Astrid Lindgren har nok alltid vært et av de største forbildene. Da jeg var liten var bøkene hennes blant favorittene, og særlig historiene som er illustrert av Ilon Wikland. Jeg elsket de detaljerte tegningene! Som voksen, og etter å ha lest mye om livet og forfatterskapet hennes og hva som var bakgrunnen for de ulike historiene hun skrev, har det vært spennende å lese flere av bøkene hennes på nytt.
– Mersmak? Det ryktes at du er i gang med bok nummer to allerede?
– Ja, dette har utvilsomt gitt mersmak! Det har vært veldig spennende å jobbe med Bettina brudepike fra manus til ferdig bok. Og akkurat nå er jeg midt i en like spennende prosess, med en ny bok om Bettina. Den kommer til våren.
– Hvilke forventninger har du til Bettina brudepike som nå er på vei ut i verden?
– Jeg håper Bettina brudepike vil engasjere og glede mange små lesere og gi gode leseopplevelser. Og så håper jeg at boken ikke blir stående bortgjemt i en bokhylle, men blir mye lest og får et morsomt liv der den havner.
Bla i Bettina brudepike:
