Helt siden jeg var barn har jeg vært glad i å lese. Da jeg hadde lært å sykle, syklet jeg Apachen ned Skolebakken til biblioteket i Stasjonsgata i Hokksund og plukket bøker ut av hyllene som jeg lånte med meg hjem. Da jeg hadde lest det meste der, gav bibliotekaren meg nøkkelen til magasinet i kjelleren.
Gode bøker gjør meg årvåken
Fortsatt gjør gode bøker meg årvåken. De setter følelser og sanser i spill og lager nye bilder i hodet mitt, eller de får meg til å huske noe. For meg er lesing bildeproduksjon. Når jeg leser kan jeg se med øynene lukket. Jeg har alltid brukt litteraturen til å se med. Til å forsøke se dette rare livet fra en viss distanse eller fra en ny vinkel. Om jeg kan bruke litt store ord, så er jeg overbeviste om at litteratur kan hjelpe mennesker til å utvikle empati. Og hva kan være viktigere enn å forsøke se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra? Dessuten er fortellingene et skip til å ha i lomma. Helt siden jeg var barn har litteraturen og bildekunsten vært en reisevenn som tar meg til nye steder. Her kan jeg finne lengsel, trøst og ro.
En tanke å holde fast i: Jeg er ikke alene
Som barn leste jeg flest såkalte voksenbøker. Nå, som voksen, leser jeg gjerne barnebøker. Det er en av flere ting som skjer i motsatt rekkefølge i livet mitt. I ettertid tror jeg det mest verdifulle jeg plukket med meg fra hyllene på biblioteket i Hokksund var – og fortsatt er – en befriende tanke å holde fast i: Jeg er ikke alene.
Shaun Tan setter følelser i sving
De forunderlige og vakre fortellingene til Shaun Tan setter disse følelsene i spill. De kjennes viktige og de berører meg innerst inne og lager nye bilder – og spørsmål – i hodet mitt.
Om å kjenne seg fremmed på et fremmed sted
Noen knytter det stadig tilbakevendende «outsider»-temaet i Shaun Tans bøker til at han er delvis kinesisk, malaysisk, irsk og engelsk og bor i Australia med finsk kone. Uansett, det å kjenne seg fremmed på et fremmed sted, å bo på en veldig rar planet, eller å krysse grenser, er en sentral ingrediens i Shauns bilder og fortellinger. Det er en gjenkjennelig følelse for mange mennesker. Håndverksmessig er fremmedgjøring et fruktbart grep for å skape spenninger og dynamikk i en fortelling, for å få leseren til å se noe på nytt, gjerne med barnets spontane og nysgjerrige blikk. Shaun Tan behersker håndverket på brilliant vis. Fortellingene hans får tankene mine til å vandre, for eksempel til en annen favoritt: Holden Caulfield i J. D. Salingers Catcher in the Rye, som synes voksenverdenen er rar, fremmed og løgnaktig.
«My picture books are essentially an attempt to subversively re-imagine everyday experience along these lines.» Shaun Tan
Being alive on a very strange planet
Shaun beskrev temaet tilhørighet og følelsen av å være en fremmed allerede i et intervju fra 2001:
‘‘There is nothing quite like the acute consciousness of being alive on a very strange planet. This is what attracts me to science fiction, because everything to me can be seen as science fiction. Going to your local supermarket, for instance, is a mundane experience only because we are so used to it. But when we pause and think about what we are seeing and doing, the strangeness of it, it’s not unlike a science fiction story. (…) My picture books are essentially an attempt to subversively re-imagine everyday experience along these lines. I’m particularly attracted to realizing fictional places and events that are metaphors for our own, on one hand surreal and on the other strongly resonant and recognizable.»
(Locus Magazine)
Leker med tankevekkende motsetninger
Spenningene mellom det som er normalt og familiært og det som er rart og eksotisk finnes i alle Shauns bøker. Han leker med disse tankevekkende motsetningene og utforsker spenningen mellom det banale og komplekse, mellom det morsomme og skremmende, mellom det lokale og det universelle, mellom det kjente og det mystiske. Ofte snur han om på størrelsene, så det hverdagslige oppleves forunderlig og eksotisk.
En oppfordring om tilstedeværelse
Shaun Tans fortellinger er en oppfordring til leseren om tilstedeværelse, å sanse verden og få øye på oversette detaljer i hverdagen. Kanskje er det derfor så mange av figurene og karakterene har tentakler og følehorn? Sikade i årets utgivelse er nok et vakkert og sårbart bekjentskap i Shaun Tans univers. Kan du se sikaden på din arbeidsplass, i dine nære omgivelser?
Involverer leseren
Fremmedfølelsen til tross, Shaun Tan passer alltid på at avstanden mellom leseren og historien aldri blir for stor. Det er mye vi ikke får vite i historiene. Slik involverer han leseren. Alle hemmelighetsfulle gliper og ufullstendige passasjer blir åpninger for leseren å bringe noe med seg inn og bli en meddikter og lage sin egen tolkning. Det er detaljer og rekvisitter i bildene som ikke nevnes i teksten, som en gjenglemt rød sokk på en klessnor. Eller noe gjenkjennelig, gjerne i nye omgivelser, som setter assosiasjoner og undring i sving, uansett hvilken alder leseren har. Det er mesterlig gjort.
Shaun Tan passer alltid på at avstanden mellom leseren og historien aldri blir for stor.
Har viktige ting på hjertet
Mye kan sies om Shaun Tans fortellinger. Jeg håper Sikade trosser de kommersielle tidene som rår i norske bokhandlerkjeder og får mange lesere. For Shaun Tan har noe viktig på hjertet, og han forteller det omtenksomt. Det er noe han holder fram og vil at vi skal få øye på. Når jeg lukker øynene og dikter meg selv inn, så blir Sikade en befriende tanke å holde fast i: At jeg ikke er alene, selv om livet kan kjennes ensomt.
Når jeg lukker øynene og dikter meg selv inn, så blir Sikade en befriende tanke å holde fast i: At jeg ikke er alene, selv om livet kan kjennes ensomt.
