Den nye boka mi, Mulysses, har nettopp kommet ut. Her møter vi nok en gang Mulegutten. Denne gangen drar han til sjøs.
Mulysses – min egen historie
Forrige bok om Mulegutten var løst basert på eventyret ”Risen som ikke hadde noe hjerte på seg”. Mulysses er laget litt annerledes. Det er min egen historie, om en sjøreise.
Historien starter med at hovedpersonen Mulegutten mister jobben og leiligheten. På havnekneipa treffer han en eksentrisk kaptein som overbeviser Mulegutten om å legge ut på en farefull sjøreise på jakt etter verdens største øye.
En noe ufrivillig førstereisgutt
Selv har jeg vokst opp ved Mjøsa, og har derfor begrenset erfaring med sjøen. Det har heldigvis også hovedpersonene i denne boka. Mulegutten er noe ufrivillig førstereisgutt. Kapteinen lider av overdreven tro på egne evner som sjømann, og har i tillegg innbilt skjørbuk. Andre som dukker opp i historien er et monster, en blindpassasjer med sans for sitroner og en fisk med genser.
Nye ideer
I sluttfasen av et nytt bokprosjekt dukker det ofte opp nye ideer. Det er fristende å forsøke å bake disse inn i den nesten ferdige boka. Men som regel er de starten på en ny og helt annen historie. En ny bok!
Gamle tegninger kan skape nye bøker
Arbeidsmetoden min gjør at jeg får mange tegninger til overs fra bøkene mine. Jeg jobber collageaktig. Lager tegningene, klipper limer og setter sammen. Det som blir til overs havner i tegneskuffen. Tegningene har godt av å ligge et par år i en skuff. Når de er glemt kan jeg se dem på nytt. En av tegningene jeg hadde til overs fra boken Koblinger (2013) ble starten på Mulysses. Jeg fant den fram igjen og ble nysgjerrig:
Hvorfor har Mulegutten gul frakk?
Hvorfor har Mulegutten på seg gul frakk? Hva er egentlig de små marsvinaktige dyrene? Hvorfor er han om bord på noe som ser ut som en fiskebåt? Hvordan ville det være å sende Mulegutten til sjøs? Dette kunne være spennende å tegne.
Bruker det kjente som utgangspunkt for improvisasjon
Jeg lagde flere tegninger. Først havna og området rundt. Et miljø å sette karakterene inn i. Etter hvert, havet, båter, øde øyer. Alt sammen fra hodet, jeg bruker ikke noe særlig referanser, så da blir det en fri blanding av ting jeg har sett, lest, hørt og funnet på. Jeg låner også elementer fra myter og eventyr. Bruke det kjente ting som et utgangspunkt for å improvisere. Jeg lager ikke så veldig realistiske bøker. Men en indre logikk må det være. En egen verden som det går an å tro på.
Mulegutten har fulgt meg lenge
Mulegutten er en av flere karakterer som har fulgt meg lenge. De dukker opp av og til, og er interessante å tegne om og om igjen. De er som skuespillere jeg kan sette inn i ulike miljøer og så trigger det en handling.
Et storyboard gir overblikk
Underveis i arbeidet må jeg stukturere og sette sammen tegningene jeg lager. Et storyboard gir overblikk. Så kommer det tekster. Karakterene begynner å snakke med hverandre. Tekstene dukker av og til opp når jeg gjør andre ting. Det er viktig å skrive dem ned med en gang. Det er mye som ikke kan brukes, men det er bedre å ta stilling til det når de er på papiret. En ide som virker for dum når man tenker på den kan fungere som tekst eller tegning.
En fortelling som veksler i visuelt og tekstlig uttrykk
I Mulysses har jeg blandet helsider i farger og fireruter tegneserie i sort hvitt. Tegneseriene binder sammen helsidene. Teksten er satt i snakkebobler og noe fortellende tekst. Det er en måte jeg trives å jobbe med tekst på. Miljøer, skildringer og mye av historien ligger i tegningene. Samtidig trenger tegningene teksten og omvent for å fortelle historien. De hører sammen.
