1814 – NÆRE PÅ er en bok om hele det året som er så viktig i Norges historie og som vi jubilerer for nå.
Forfatter Jon Ewo tar for seg fire personer som var sentrale gjennom hendelsene i 1814. Som illustratør til boka er en av de viktigste oppgavene mine å gjøre disse mennene levende for leserne. Jon beskriver dem i ord og handling. Jeg skal utfylle dette og gi dem ansikt og kropp.
Som nesten alle bokprosjekter er det vrient å komme i gang Som tegner er jeg avhengig av tydelige situasjoner å beskrive. Gjerne hendelser med ytre dramatikk. Heldigvis for meg, men kanskje ikke for de involverte, bryter det ut krig mellom Norge og Sverige et stykke ut i handlingen. Det kan jeg ta tak i. Men før det handler det mye om politikk. Menn som diskuterer, er begeistret, blir sinte, feirer sine triumfer og påføres nederlag. De fire sentrale skikkelsene befinner seg for det meste på forskjellige steder, ofte i forskjellige land, i store deler av året 1814. Da er det spesielt viktig at dette er personer som er lette å kjenne igjen, menn vi vil bry oss om hva hender med.
Christian Frederik, denne danske prinsen som for noen korte måneder fungerte som det selvstendige Norges konge, er vel den egentlige hovedpersonen i fortellingen om 1814. Dette er jo før fotografiets tid, men heldigvis finnes det flere malte portretter av både ham og de tre andre mennene, siden de alle var berømte i sin samtid. Og bra for meg var det vanlig å stille opp i sin fineste stas når man skulle la seg portrettere. Den unge, kjekke prinsen lever et jet-set liv omgitt av festglade ja-mennesker. Men ser han ikke litt feminin ut for vår smak med de krøllene og den utspjåkete uniformen?
Jeg overdriver i hvert fall de trekkene. Han ser nok ut som en jålebukk her, og er lett å kjenne igjen i enhver folkemengde. Men om Christian Frederik er en sorgløs partyløve der vi møter ham i begynnelsen av historien, gjør bekymringen ved å styre et land og starte en krig seg raskt gjeldende. Vi ser hvordan plikter og tvil setter sine spor, og han blir en mer flertydig person.
En som elsker å krige er den andre kongelige i fortellingen. Den svenske kronprinsen, Karl Johan, har også en viktig rolle i begivenhetene. Lang og tynn og med fine krøller, lik sin motpart. Forfatter Jon hadde et tidlig forslag om at personene fra de forskjellige landene kunne tegnes i hver sin fargetone, begrense paletten helt til noen få tydelige farger for å skille motpartene. Nå løste dette seg selv ved at Karl Johan på portrettene stiller i mørkeblå uniform med gult ordensbånd og magebelte. Helt tydelig svensk.
Heldigvis for meg er denne opprinnelig franske eks-generalen også utstyrt med en fremtredende nese og et tilsvarende veikt hakeparti. Sammen med et ganske morskt og krigersk oppsyn gjorde dette ham ganske lett å karikere. Han ser kanskje litt klisjéaktig fransk ut, ubarbert og med trikoloren i hånda, men tydelighet var viktig her.
Herman Wedel Jarlsberg er en norsk greve. Han mener at Norge bør gå i union med Sverige. Lenge ser det ut som begivenhetene går i gal retning av hva Herman ønsker, og greven er ofte rasende eller gretten der vi møter ham i første halvdel av 1814. Etter hvert blåser den politiske vinden mer som Jarlsberg ønsker, og han kan framstå mer fornøyd og triumferende. Mønsteret på jakka hans fant jeg i mitt eget skjorteskap.
Georg Sverdrup er for uavhengighet for Norge. En solid og hederlig person. Måtte gjøre ham en tanke mer fyldig og pløsete enn portrettet av ham viser, men det var viktig at Sverdrup framstod som en myndig man med pondus. Klesstilen er jo også her preget av en viss forfengelighet med blonder og brede jakkeslag. Det var med på å gjøre jobben min enklere. Tenk hvis alle hadde hatt mørke dresser. Nå har alle de fire sin egen hovedfarge og kan gjenkjennes på den, i tillegg til at man kan skille dem ad på andre måter.
Nå er det faktisk enda en viktig person med i denne boka. Forfatter Ewo har skrevet seg selv inn i historien. (Det er ikke første gang han har gjort det). Jon kjenner jeg godt, og jeg har etter hvert tegnet ham en delganger. Denne gangen har Ewo med seg en svart Labrador som heter Petter Larsen, som lurer veldig på alt dette her med Grunnloven og 1814. I en herlig sluttscene er Jon og Petter ved Langnes skanse ved Glomma, stedet hvor det avgjørende slaget i den korte krigen mellom Norge og Sverige stod i august 1814. Mens de står og ser utover jordene og elvebredden som var slagmarken den gang, er det med ett som de er tilbake i 1814. De hører og ser krigen for seg, er midt i en krig med spøkelsessoldater på alle sider. Det skytes, soldater blir såret og drept. En skikkelig utfordring for meg, og en flott avslutning på boka.
