Axel Rios er en kunstner fra Santiago, Chile. Han har bodd i Norge i ni år. Han bor i Tysvær, i nærheten av Haugesund. Han bor i et hus hvor inngangsdøren er grønn, og alle veggene er fulle av vakre malerier. Han har en nydelig familie. De lever omgitt av kyr og klangen fra sauebjeller om sommeren. Det er fjorder der, små innsjøer, skog og fjell, bare et steinkast unna.
Og det er Axel som har designet omslaget til OG.
Axel skulle lage noen forslag til omslaget. Da han hadde lest hele teksten til romanen, sa han at han ble så opptatt av bestemor-karakteren Lola, at karakteren hadde vekket minner fra hans eget liv. Han fortalte noen morsomme og sterke anekdoter om kvinner i familien hans. Jeg fortalte at min bestemor Lola var hele grunnen til at OG–teksten ble satt i gang. At jeg ville si noe om min bestemor. Om denne modige og sterke kvinnen i familien min.
Noen dager senere sendte Axel noen forslag til omslaget. Blant disse var et ansikt som var tegnet oppå en pappeske. «Hva synes du om noen dyr oppå ansiktet?» spurte han. «Om jeg tegner noen dyr som dukker opp i romanen?» Jeg svarte at det hørtes spennende ut. At han kunne prøve, og at vi kunne se på det sammen.
Noen dager senere fikk jeg ansiktet i forskjellige versjoner: ansiktet med apen, krokodillen og frosken … Jeg likte godt versjonen med fuglen og apen. Axel likte også godt denne kombinasjonen. Han sa: «Det gjør sikkert ikke noe at denne fuglen ikke har noen spesiell rolle i romanen?» Jeg svarte at det var fugler i teksten, at det gikk helt fint.
«Det er en morsom historie rundt denne fuglen her, skjønner du,» sa Axel plutselig. «Kvelden jeg satt og tegnet dyrene som kunne bli med på omslaget, jobbet jeg til seint på natt. Jeg søkte på nettet etter ‘dyr’ og ‘Nord-Argentina’. Jeg var ute etter ‘aper’, ‘krokodiller’, ‘frosker’ og ‘ugler’. Jeg fant noen som var så fine som jeg printet ut, slik at jeg kunne tegne etter dem. Da jeg skulle laste ned en ugle, kom denne lille brune fuglen opp på skjermen. Jeg tenkte at jeg ikke ønsket å printe ut denne fuglen, fordi den ikke var så spesiell, og den var heller ikke nevnt i boka på noen måte. Jeg jobbet til nesten klokken to på natten, og jeg var så trøtt. Jeg bare lukket maskinen og la meg. Dagen etter, da jeg åpnet maskinen igjen, var bildet av den lille fuglen det første som dukket opp! Jeg lo og snakket til den lille fuglen: ‘Ja vel, lille deg! Du vil snike deg med i boka til Veronica? Det går ikke! Du kan ikke være med! Dessverre!’ Det ville nesten vært komisk om jeg skulle velge denne lille, litt kjedelige brune fuglen! Det var så mange andre fugler med utrolig flotte farger på de sidene om dyr fra Nord-Argentina. Jeg tegnet den lille brune fuglen raskt på et lite ark, bare for å bli ferdig med den. Senere ba jeg datteren min hente avisen fra kontoret mitt. Da tok hun med seg avisen og mange andre papirer som lå på skrivebordet, blant annet tegningen av fuglen. Jeg måtte le og snakket med min kone om dette. Om den lille fuglen som absolutt ønsket å snike seg inn i romanen til Veronica. Kona mi sa: ‘Hva slags fugl er det? Vet du navnet på fuglen?’».
Axel svarte kona si: «Det er en ‘hornero’.»
Da Axel hadde fortalt historien ferdig og han sa ordet «hornero», fikk jeg gåsehud. Jeg måtte sette meg. ‘Hornero’ var nemlig favorittfuglen til bestemoren min! Axel ble stille i telefonen da jeg fortalte ham dette. Så hørte jeg ham si: «Da er det jo Lola! Den lille fuglen er Lola!»
Bestemoren min snakket ofte om denne fuglen. For henne representerte den den evige arbeideren. Den bygger huset sitt av leire. Den jobber i månedsvis. I motsetning til andre fugler som bygger reirene sine av greiner og ikke bruker lang tid. Hornero-reirets vekt er på ca. 5 kilo, og leiren blir hard med en gang den er tørr. Reiret har en rund form, med to rom! «For noen avanserte saker!» sa bestemor alltid når hun snakket om denne fuglen.
«Dette var magisk,» tenkte jeg etter samtalen med Axel. Det var ikke rart at vi opplevde dette nå. Det var slik det var i bestemors paradis da jeg var barn. Det som skjedde der, var magisk. Magien blandet seg hele tiden med dagliglivet.
Kjære lesere, håper OG gir dere noe, et smil, en tanke, noe å dele med andre, følelse av en fugl, en ape, en ku eller en krokodille.
—
(Red.anm.: Vi feirer at Veronica Salinas er ute med sin ungdomsroman OG – velkommen til lanseringsfest!
Tid: mandag 15. februar kl. 18. Sted: Halvbroren bokhandel i Cappelen Damm-huset, Akersgata 47/49
Veronica vil lese fra boka si, OG, og det blir samtale om boka mellom Veronica, redaktøren av boka, Geir Nummedal og Eivor Vindenes, barnebokforfatter og rådgiver i Leser søker bok.
I tillegg blir det innslag med argentinsk musikk. Bare vil være åpen. Vel møtt!)
