Selve ordet konfirmasjon kommer fra latin confirmatio, som betyr «bekreftelse», «stadfestelse» eller «styrkelse». I Danmark-Norge det kristne overgangsritualet innført som «en almindelig Regel og skyldig Pligt» for alle i 1736. Selv om trenden er synkende, konfirmeres fremdeles en overvekt av norske 15-åringer kristent hvert år. Vi har samlet noen morsomme fakta om konfirmasjonen.
Under halvparten er kristne
For noen år siden presenterte NRK en undersøkelse som viste at konfirmantene i Norden slett ikke var overbevist om verken skapelsesberetningen eller Guds eksistens: undersøkelsen viste at godt under halvparten var kristne, og over 80% synes ikke det hjalp å be til Gud når de hadde behov for det. Til tross for dette ble 55 prosent av 15åringene konfirmert i Den norske kirken i 2019, og bare 18 prosent konfirmert humanistisk, i følge Store Norske Leksikon.
Kanskje er det fordi konfirmasjonen oppleves som en viktig markering for overgangen mellom å være barn og å bli en voksen. Med minneboka På konformasjonsdagen kan konfirmanten selv skrive ned tanker, få hilsener fra gjester og sette inn bilder fra dagen. Husker man ikke så mye fordi dagen gikk fort, kan man kikke i boka senere og få opplevelsen til å vare i hvert fall litt lengre.
Konfirmasjon eller gapestokk?
Det var påbudt med lov å konfirmere seg i Norge frem til 1912. Alle måtte konfirmeres gjennom en offentlig eksamen og den påfølgende håndspåleggelsen. Bestod du ikke eksamen det ene året, måtte du prøve igjen neste år. Du kunne verken verve deg til militæret, gifte deg eller vitne i retten om du ikke selv var konfirmert. Dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen man var 19 år ventet trusler om både tukthus og gapestokk.
Konfirmanten måtte pugge 759 spørsmål og svar
I forbindelse med at konfirmasjonen ble «en almindelig Regel og skyldig Pligt» kom boken med den fengende tittelen Sandhed til Gudfrygtighed som forelå i 1737. Den bestod av 759 spørsmål med svar som skulle sikre offentlig kontroll av de unges kunnskap og under eksaminasjonen i kirken skulle konfirmanten være i stand til å gjengi disse ordrett.
Norge på gavetoppen
Ingen land i Norden kan matche generøsiteten vår når det gjelder konfirmasjonsgave. I snitt fikk i 2019 fikk konfirmantene nesten 52 000 kroner i snitt. Av dette kom ca 11 000 fra foreldrene, 7000 fra besteforeldre, 1300 fra onkler og tanter og 800 fra andre gjester. For de som ikke kom i selve konfirmasjonen kunne konfirmanten forvent 375 kroner i følge en undersøkelse som ble utført av Dnb i 2019.
Kilder: DNB, NRK, Wikipedia og Store Norske Leksikon
