Det siste året har vært ekstraordinært for alle. For allerede sårbare tenåringer kan usikkerheten under pandemien være en ekstra påkjenning, og gode råd til ungdomsforeldre er viktigere enn noen gang. Psykolog Kirsten Holtmon Resaland og spesialist i Barne- og ungdomsmedisin, Astrid Nylander Almaas, møter unge i jobbene sine hele tiden, og vet hvor skoen trykker. De er ikke redde for å gå langt inn i de vanskelige temaene.
I boka Helt ærlig gir Resaland og Almaas unge mennesker kunnskap og råd som kan lette veien gjennom livet. Med en form som henvender seg til både ungdom og voksne, og illustrasjoner som tydeliggjør og eksemplifiserer, gjør Helt ærlig kunnskap om livsmestring tilgjengelig for alle.
Dette er boken som kan hjelpe tenåringer gjennom det kaoset ungdomstiden er. Her er det noe de kan holde fast i, gode råd, ingen moralisme, og boken forklarer enkelt om komplekse tema fra selvmord til seksualitet. Interessant og nyttig for alle som er eller har tenåringer.
Nina Fjeldheim, rektor ved Humanistskolen
Korona-råd til ungdomsforeldre
Nå kan det være ekstra nyttig med konkrete, faglig solide innspill om hvordan man kan forstå seg selv og verden rundt seg. Vi fikk forfatterne til å gi tre solide råd til hvordan man best støtter ungdommen best nå.
1. Møt uroen med empati
Å se ungdommene våre uroe seg for framtiden og gå glipp av viktige milepæler i livene sine, gjør vondt. Vår trøst blir hul. «Det ordner seg,» sier vi – og mener det litt, vi ønsker i hvert fall å tro det selv.
Ungdommer trenger fortsatt at foreldre sier at alt ordner seg. Alternativet til håp er jo å gi opp. Det aller beste er imidlertid om de kan få gode og rasjonelle svar på sin uro. Ja, det kommer til å ordne seg, men ikke av seg selv – vi må fortsette å ta forhåndsregler mens vi venter på vaksinene.
Enda viktigere er det kanskje at vi møter de unges uro, skuffelse, sinne og frustrasjon med all den empatien de fortjener. For dette er urettferdig og vanskelig, og å være ung og skulle se framover, er forvirrende akkurat nå. Det er ikke rart de kjenner på uro.
2. Lag rom for engstelse, men ikke å forsvinne inn i frykten
Mennesker skal bekymre seg, det ligger i genene våre. Gjennom tusener av år har vi finpusset vår bekymringsevne til den har fått et spenn fra det urmenneskelige: «Hva om det knurret kom fra en bjørn?» til bekymringens fingerspitzengefühl: «Hva om jeg tar på meg regnjakke, men så tar værmeldingen feil, og så må jeg drasse rundt på jakka resten av dagen?».
Bekymringer gjør at vi både følger med på den mulig bjørnfylte busken og tar med en praktisk sekk til regnjakka i tilfelle sol.
At dagens unge bekymrer seg, øker ikke sjansen for en kur for covid-19. Men den øker sjansen for at de tar på seg et anbefalt munnbind eller blir hjemme når de er syke.
Bekymringene våre fortsetter å være gode hjelpere så lenge de hører på myndigheter og ekspertise, og ikke lever i sin egen verden av apokalyptisk science fiction. Og der ligger løsningen. Vi må hjelpe ungdommene, og hverandre, til å skille mellom nyttige bekymringer – som får oss til å passe på oss selv og hverandre – og bekymringer som bare gjør oss slitne og redde, og som får oss til å begrense livet vårt mer enn det som er nødvendig.
3. Gi ungdommene et språk for det de opplever
Snakk med ungdommen om det de føler og tenker, så det ikke blir uutsagte hemmeligheter. Eller la dem lese i Helt ærlig. I boka har vi skrevet så ærlig og direkte vi kan, om alt det er fint å vite når man er menneske. Boken er skrevet til de unge, men svarer også på spørsmål mange voksne ønsker seg svar på. For finnes det farlige tanker? Hvordan kan man få venner? Går det an å ta imot kritikk uten å føle seg mislykket? Hvorfor kjenner man et sug i magen når man ser ned fra en bro?
