Tor Åge Bringsværd er for dagens små lesere mest kjent for bøkene om Karsten og Petra. Men hans rikholdige og prisbelønte forfatterskap spenner fra science fiction og fabelprosa til historiske romaner, gjenfortellinger, sakprosa, satire og skuespill – i tillegg til barnebøker.
Og nå debuterer han altså som ungdomsbokforfatter i en alder av 84 år!
La oss velte hele byen! beskrives som en av årets mest originale ungdomsromaner.
En drivende og spennende framtidsdystopi – med håp – om en verden ødelagt av krig, etsende regn og dødelig pest, hvor byene er rullende monstre med digre larveføtter som tømmer verden for mat og metaller.
Rullende byer
– Jeg har i mange år vært fascinert av tanken på rullende byer, forteller Tor Åge.
Allerede på slutten av 1970-tallet begynte de å dukke opp som en del av bakgrunnen i flere av novellene hans. Den rullende byen er et symbol på grådighet og hensynsløs maktsyke. Den ser på alt som finnes som sitt eget, høster frekt fra andres avlinger, tømmer alle råstofflagre. Når det ikke er mer å hente, ruller den videre – en diger, egoistisk kjempe på larveføtter.
– I vår egen verden og samtid minner den om den kolonitiden vi heldigvis har bak oss. Ideen om at europeiske stater hadde den sterkestes rett til å plyndre og utsuge land som ikke kunne forsvare seg. Men vi ser også i dag hvordan enkelte land og store multinasjonale selskaper tar seg til rette i både Asia, Afrika og Sør-Amerika – ofte under dekke av at de sier de vil «hjelpe». I boken har jeg latt to ungdommer oppleve en slik by, en av dem er utenfor, den andre er innenfor, sier Tor Åge.
Spennende framtidsdystopi
Jeg tenker på de store, farlige byene. De som pruster og snøfter og ruller hvor de vil. Mamma tegnet en by for meg en gang. Streket den opp med de svidde treflisene på en av fillene sine. Et digert tårn med hundrevis av lysende vinduer. Helt nederst tegnet hun store hjul og kraftige belter. For en by må komme fram overalt.
Og byen er Berlin. Aivar er fra Grevlingstammen og må rømme da byen kommer for nær boplassen deres. Vira har vokst opp i første etasje i Berlin. Det er forbudt for henne å besøke de andre etasjene. Men Vira elsker å klatre, og da hun blir fersket i å klatre for høyt – helt til sjette etasje – må hun begynne å spionere og tyste på sine egne.
De to ungdommene vet ikke om hverandre, men rundt dem planlegges et angrep som vil involvere og påvirke dem begge.
Er det noe håp for dem – for verden?
Radio Bringsværd
Det er altså første gang forfatteren skriver for ungdom. Dagens ungdom leser stadig mindre. Så hvorfor utsette seg selv for dette? Kunne det ikke like så godt vært en bok for voksne?
– Boka er ment for ungdom, for de har fremdeles tid til å tenke over den verden vi lever i og evnen til å drømme den annerledes. Så får vi bare håpe at de også greier å gjøre drømmene virkelige og ikke ender opp som min egen sidrumpa generasjon, en generasjon voksne som prater og prater, utsetter og utsetter, sier Tor Åge.
– Jeg skriver for en befolkningsgruppe som leser mindre og mindre på papir. Jeg føler meg som en radiokanal: jeg håper noen har apparatet slått på, at de finner frem til riktig kanal, at de gidder å lytte, og at de skjønner hva jeg sier.
Bokas framtid
Tor Åge Bringsværd har skrevet om framtida i over syv tiår, mens verden rundt ham har gjennomgått en forrykende teknologisk utvikling. Så hva tenker han om bokas framtid?
– Jeg tror boken alltid vil finnes, men akkurat nå beveger vi oss inn i en «vinter». Mye vil visne omkring oss, men så vil det komme en ny vår – fordi selv om vi er treige, vil det gå opp for oss hva vi er i ferd med å miste. En tilsvarende utvikling ser vi i musikkbransjen, hvor gamle vinylplater endelig er kommet tilbake fra glemselen – ikke bare fordi de er kule, men også fordi de har bedre lyd enn strømmetjenestene.
Lærte å lese på kino
Tor Åge har også gjort seg noen tanker om barns leseferdigheter, og mener at vi har gjort det litt for lett å velge bort lesing.
– Vi har lenge gjort barn en bjørnetjeneste ved å dubbe altfor mange filmer til norsk tale. Da jeg var barn, lærte vi å lese på kino. Hvis vi ville vite hva Robin Hood eller Tarzan sa, måtte vi lese underteksten – ellers gikk vi glipp av hele handlingen, og det var det jo ingen som ville. Så det er klart vi øvde oss!
Mitt råd er: Gjør det litt mer trøblete for barn – så skal vi se at leseferdighetene og lesegleden vil øke ganske betraktelig!
Tor Åge Bringsværd
