Å se et barn, mange barn, så langt hjemmefra at det er dag når det er natt hjemme, åpne en av Hallo-bøkene, bli oppslukt av og nesten forsvinne inn i bøkene og historiene i dem, er noe av det vakreste jeg sitter igjen med etter turen til Kina.
Det er sterkt å tenke på at frøet til den første boken i serien, Hallo Jorda!, kom fra da jeg selv var barn. Jeg lå søvnløs i min seng og tenkte på hva klokka var rundt om på jorda, og på Kina, som jeg hadde hørt lå på andre siden av jorda – der hadde de allerede stått opp, og her lå jeg og prøvde å sove. Hvordan jeg tenkte på alle menneskene og deres fortellinger – hva drev de med nå? Selv kjente jeg meg mindre og mindre, liten som en prikk, og sovnet.
Tett program
Det kinesiske forlaget hadde lagt opp til et tett og variert program. Med ro og positivitet ble jeg ledet inn og fortalt hva jeg skulle gjøre. Jeg visste hvor vi skulle, men ikke hva jeg skulle gjøre, måtte bare hoppe i det – ganske befriende egentlig, den erfaringen tror jeg for all fremtid har kurert en stor del av mitt kontrollbehov.
Alt var forberedt med banderoler og lekre plakater, intro av redaktørene, som presenterte Hallo-bøkene og viste film av barn som fortalte fortellinger fra bøkene (rørende å se, og høre – Heksa i byen gir aldri opp, og det ordner seg til slutt, det skal jeg tenke på, fortalte en jente).
I løpet av de to ukene turnéen varte besøkte jeg de fire byene Shanghai, Shenzhen, Guangzhou og Beijing – skolebesøk, besøk på bibliotek, i bokhandlere og bok-gallerier med opplesing, workshop og presentasjon av bøkene. Intervjuer med tv, radio, aviser, nettsteder, foredrag for foreldre og fagfolk, seminarer om hvordan jeg lagde bøkene, og det stadig tilbakevendende hovedtemaet: fantasi.
Se innslag med Anna Fiske på kinesisk TV
Hør NRKs korrespondent Peter Svaars intervju med Anna Fiske i Kina
Fantasien må passes på og trenes
Noe av det jeg var mest nysgjerrig på var om barna i Kina var så veloppdragne og disiplinerte som jeg hadde hørt, og selvfølgelig er barn barn: livlige, utålmodige, sjenerte, nysgjerrige, kontaktsøkende. Det er bare virkeligheten de lever i og mulighetene de har som er forskjellige. Skolesystemet er veldig resultatorientert, og du må gjøre det bra, egentlig best, for å komme videre. Det er lange skoledager, barna tar kurs i helgene, og dette starter allerede i treårsalderen.
Opplesing og workshop med kinesiske barn:
Med et slikt skolesystem blir det fort slik at kreativitet og fantasi går tapt, og disse tingene er jo ikke noe som kan utvikles når man er voksen – de må passes på og trenes slik som muskler. Hvis du ikke trener fantasi-musklene blir de borte.
Sjefen for det kinesiske forlaget fortalte meg at han synes fantasi er viktigere enn kunnskap, kunnskap kan du lære deg når som helst, men det kan du ikke med fantasi. – Jeg klarer ikke å finne alle figurene i bøkene, hvordan skal jeg da kunne lese bøkene for mitt barn? spurte en forelder meg bekymret. Jeg svarte at barnet finner, barnet kan vise deg, på den måten kan dere lese boken sammen.
Bildebøker noe ukjent
Jeg fikk vite at bildebøker er noe ganske nytt i Kina, bare 10 år, så foreldrene er ikke vokst opp med det. Jeg fortalte foreldrene om den fine og verdifulle kontakten du får med et barn når man opplever en bok sammen. Jeg viste bilder fra min barndoms bøker, som er en skatt i meg og lokker frem gode minner og følelser – nærheten til de voksne da vi leste, og det at jeg etterpå kunne finne igjen og høre fortellingen og finne min egen fortelling når jeg så på illustrasjonene.
På et seminar var det også snakk om viktigheten av illustrasjon, om styrken i illustrerte bøker. At barnet kan studere, fortelle og forklare bilder, fortelle en fortelling i bilder videre. Og at en bildebok er som et perlekjede, teksten er tråden og illustrasjonene er perlene.
70 000 solgte bøker på seks måneder
Det er her jeg tror Hallo-bøkene har truffet de kinesiske barna. Blandingen av fakta og fantasi, det at du kan finne dine egne eventyr i bøkene ettersom det er opp imot hundre fortellinger, biller, marsboere, fisker m.m. du kan følge i hver bok – til sammen blir dette gym for fantasi-musklene. 70 000 solgte eksemplarer til nå er et svimlende tall, og det er overveldende å tenke på at så mange barn leter og finner detaljene og eventyrene i bøkene.
Anna Fiske tegner:
Hjemme igjen, drikker jeg te brygget i min nye, kinesiske tekanne, fra min kinesiske kopp. Hjertet og hodet er fullt av alle minner og bilder, alle varme møter, nye erfaringer, kinesernes måte å møte hverandre på, med vennlighet og nysgjerrighet, var så behagelig. Å reise, å mestre utfordringer, er å vokse litt. Og jeg som allerede var så høy fra før.
