Bjørn F. Rørvik er en av Norges bestselgende og mest produktive barnebokforfattere, med over 40 utgivelser på Cappelen Damm. Han står blant annet bak serien om Reven og Grisungen, mesterdetektiven Purriot og er kanskje aller mest kjent for bøkene om Bukkene Bruse.
På Boktips LIVE forteller Rørvik om suksessen.
Opplag på 720 000
For bøkene om Bukkene Bruse som drar på badeland og til Syden, besøker trollet på gamlehjemmet og begynner på skolen er uten tvil den mest populære bildebokserien det siste tiåret, med et opplag på over 720 000. Den siste boka i serien, Bukkene Bruse og Julenissen, var den mest solgte barneboka i hele 2023!
Sammen med illustratør Gry Moursund har forfatter Bjørn F. Rørvik skapt et absurd, uforutsigbart og særs levedyktig univers, med kjente karakterer plassert i totalt uventede situasjoner. Det er da Bjørn trives best, når han kan snu opp ned på det meste og servere oss noe helt annet enn vi forventer. Og barna elsker det! At Bukkene Bruse skal til setra er det ingen som har hørt om lenger, de skal jo på badeland. Hallo.
Først og fremst høytlesningsbøker
Akkurat som i det gamle eventyret er det Bukkene Bruse som er heltene, og trollet er skurken – en kjent figur som bukkene må hanskes med i alle bøkene. Og bøkene om Bukkene Bruse er først og fremst høytlesningsbøker, det legger Bjørn stor vekt på i arbeidet med teksten.
– For meg eksisterer ikke en høylesningsbok når den ikke blir lest. Det er i det øyeblikket den blir lest, at den fins, sier Bjørn.
Du kan se ham lese høyt (med innlevelse) fra Bukkene Bruse og Julenissen i videoen over.
Slik startet eventyret!
Bjørn og Gry ble invitert til å være med på en bildebokkonkurranse under Nordisk Barnebokkonferanse i Stavanger i 2007. Dagen før selve konkurransen var det generalprøve, og det var første gang Gry og Bjørn møtte hverandre. Oppgaven var Geita som ville være Gud.
– Er det mulig å finne en dummere oppgave? ler Bjørn.
De fikk ti minutter til å løse oppgaven, og måtte levere både tekst og tegninger.
– Jeg satt der og svetta, og det var ingenting på arket. Vi hadde fått et ark hver, Gry et stort ark, jeg et lite ark. Jeg kommer ikke på noe, sier jeg til Gry. Har du noen forslag? Nei, det e’ du som e’ forfatter, svarte hun.
Hva er det vi har av bukker, tenkte Bjørn. Det med Gud ble for vanskelig, det måtte han bare glemme. Bukkene Bruse!
Ett minutt igjen.
– Ja, jeg må ta Bukkene Bruse! De vil bestemme selv, de vil ikke gjøre som bonden sier, de vil ikke bare gå på setra og breke hele sommeren med det tørre gresset. De vil på … hva er det som er på fjellet? SPA!
Bjørn skriblet ned tre setninger og Gry tegnet to tegninger i full fart, og så leverte de.
I taxien på vei tilbake til hotellet ble de sittende og tenke på Bukkene Bruse som heller ville på spa. Var det ikke litt morsomt? Men trollet måtte også være med, så klart.
– Vi så på hverandre og skjønte at dette kunne bli gøy. Men det kan ikke være spa, det må være noe mer barnevennlig. Badeland!
Hverdagsnorsk bukkefamilie
Å skrive den første boka om Bukkene Bruse som dropper setra til fordel for badeland, var egentlig ganske lett.
– Jeg visste hvordan jeg ville gjøre det. Jeg ville ha det gamle eventyret under som et skjelett, og beholde replikkene og gangen i det, men vri om på det og gjøre det litt mer moderne. Det er ikke til å komme fra at noen av dem er litt kjedelige, rett og slett. Og så foregår det jo i det gamle bondesamfunnet, som dagens barn ikke vet hva er i det hele tatt.
Bjørn har selv hytte på Høvringen, og tok med ungene på skitur til Puttensetra for å kjøpe vafler.
– Hun minste skjønte ikke det med seter, hun kalte det Puttensenteret. Akkurat som Oppsalsenteret, sier Bjørn og ler.
Det er ikke bare omgivelsene som har blitt modernisert. I bildebøkene fungerer Bukkene Bruse mer som en liten familie, eller en søskenflokk.
– De er sånn hverdagsnorske, sier Bjørn.
Det må være gøy for de voksne også
– Det fine når man leser for barn, er at man kan styre selv hvor skummelt det skal være, med stemmen. Det må være gjenkjennelig for alle, tenker jeg.
– Og så må det være morsomt for den som leser også, enten det er besteforeldre, mamma eller pappa. Da blir boka lest mange ganger! En barnebok må tåle mange gjennomlesninger, og da må det være gøy for den voksne og. Barnebøker skal kunne leses ikke bare én gang, som Nesbø og Knausgård, de må du klare å lese femti ganger!
Her kan du se Bjørn fortelle mer om den eventyrlige Bukkene Bruse-suksessen, og litt om sine andre barnebokprosjekter.
