Inger Hagerup (1905 – 1985) var en av 1900-tallets største og mest folkekjære norske poeter. Hun er ofte blitt omtalt som «kjærlighetens poet», og hun er den mest populære lyrikeren her i Ukas dikt-spalten.
Hagerup skrev intense og direkte dikt om sammensatte følelser, i tillegg til mange dikt for barn. Hun sto også for gjendiktninger av bl.a. Shakespeare og Goethe.
Ukas dikt, «Gjensyn», er et melankolsk kjærlighetsdikt som opprinnelig kom ut i samlingen Jeg gikk meg vill i skogene fra 1939. Her er det hentet fra Samlede dikt.
Gjensyn
Det er ikke noe å synge om,
den evige gamle sang.
Det var en som bad, det var en som kom.
— Men solen går sin gang.
Det er ikke noe å tenke på.
Slikt hender vel nå som før.
Det var en som lo til farvel og så
gråt ut bak en lukket dør.
Det er ikke noe å sørge for.
Slikt rammer vel mennesker flest.
Det var en som drømte i mange år
om gjensynets skjønne fest.
Det er – ja det er nå i grunnen trist.
Jeg så ham igjen i går.
Han hadde måne og takket for sist.
Og nå er det atter vår!
