Hans Børli (1918–1989) er en av gjengangerne i denne spalten. Han er ofte blitt kalt skogens dikter. Det skyldes nok både at han levde og arbeidet i skogen, og at diktene hans var preget av naturens betydning.
Men selvsagt handler diktene hans om langt mer enn natur. Hans Børli skrev for eksempel nydelige kjærlighetsdikt. Ukas dikt Hold sinnet ditt mjukt! utkom i samlingen På harmonikk (1991), to år etter at Børli gikk bort.
Hold sinnet ditt mjukt!
– Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
– La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.
