Halldis Moren Vesaas (1907-1995) er fortsatt en av våre mest folkekjære lyrikere. Hun debuterte i 1929 med diktsamlingen Harpe og dolk. Der uttrykte hun en bevisst kvinnelighet som var ny i norsk litteratur.
Halldis Moren Vesaas ble siden kjent for sitt lettfattelige formspråk, og dikt som uttrykker sterke følelser. Hun utga i alt åtte diktsamlinger.
Ukas dikt, «Lyset», er et vakkert kjærlighetsdikt om moden kjærlighet. Det er en slags protest mot at kjærligheten gjør blind. Halldis Moren Vesaas’ påstand i diktet er tvert imot at kjærligheten er «som ei lykt i mi hand», og den hjelper deg til å se det andre går glipp av. «Lyset» er hentet fra diktsamlingen I ein annan skog som kom ut i 1955.
Lyset
Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.
Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.
Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.