«Alone» av Edgar Allan Poe

DiktDikt om livet«Alone» av Edgar Allan Poe

Da vi ba Gert Nygårdshaug om å velge seg et favorittdikt, nølte han ikke og valgte Edgar Allan Poes «Alone».

Estimert lesetid 3min
Fjell teppelagt av skyer med rød-orange himmel
From the red cliff of the mountain— / From the sun that ’round me roll’d (Foto: Christian Thöni, Unsplash)

Denne uka er det bokaktuelle Gert Nygårdshaug som har valgt Edgar Allan Poes «Alone» som ukas dikt. Forrige bokhøst kom Nygårdshaug med avslutningen av Mino-serien som startet med Mengele Zoo. Romanen het Zoo Europa, og den har nå akkurat kommet ut i pocketutgave.

Regnmakeren – en ny klimaroman

2. august kommer en ny Gert Nygårdshaug-roman i salg. Nygårdshaug bruker gjerne sin utfordrende og kritiske stemme til å sette lys på viktige problem, og han var tidlig ute med å skrive romaner om klimaproblematikken. Han retter en pekefinger mot politikerne og ønsker stor endringer raskt. Høstens roman, Regnmakeren, har alle Nygårdshaugs kvaliteter og kjennetegn, og også den kan kalles en klimaroman.

Edgar Allan Poe – skaperen av kriminallitteraturen

Da vi ba Gert Nygårdshaug om å velge seg et favorittdikt, nølte han ikke og valgte Edgar Allan Poes «Alone». Edgar Allan Poe (1809 – 1849) var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker. Han var av de første novelleforfatterne, og han skrev noen strålende dikt. 

I ettertiden er Poe først og fremst kjent som skaperen av kriminalfortellingen med den lange novellen Mordene i Rue Morgue. Her i landet presiserer ekspertene ofte at Mauritz Hansens Mordet på maskinbygger Roolfsen kom ut året før – uten at resten av verden fikk det med seg. Poes fortelling med en detektiv i hovedrollen og et lukket rom-mysterium har derimot hatt en enorm innflytelse på mange senere krimforfattere. 

Diktet «Alone» ble publisert i 1831.

Alone

From childhood’s hour I have not been 
As others were—I have not seen 
As others saw—I could not bring 
My passions from a common spring— 
From the same source I have not taken 
My sorrow—I could not awaken 
My heart to joy at the same tone— 
And all I lov’d—I lov’d alone— 
Then—in my childhood—in the dawn 
Of a most stormy life—was drawn 
From ev’ry depth of good and ill 
The mystery which binds me still— 
From the torrent, or the fountain— 
From the red cliff of the mountain— 
From the sun that ’round me roll’d 
In its autumn tint of gold— 
From the lightning in the sky 
As it pass’d me flying by— 
From the thunder, and the storm— 
And the cloud that took the form 
(When the rest of Heaven was blue) 
Of a demon in my view—