Den første diktsamlingen som jeg kan huske tok pusten fra meg, var Märtha Tikkanens Århundrets kjærlighetssaga. Den var så utrolig direkte, skremmende ærlig, så sår og så viktig for den tiden vi levde i. Da jeg leste Yahya Hassans dikt, følte jeg det samme. For den er så vond og så god og så ualminnelig rett på sak og – ikke minst – viktig.
Ingen diktsamling i Danmark har skapt slik oppstandelsei nyere tid. Den har solgt over 100. 000 eksemplarer og mottatt enorm hyllest. Dessverre er den også hatet av flere, for Hassan slår til alle kanter, og særlig mot sitt eget miljø. Hassan er både blitt overfalt og utsatt for drapstrusler på grunn av diktsamlingen, og han må leve med beskyttelse. Det er forferdelig, men viser også hvor rammende og viktig en bok kan være.
Her er det første diktet i Yahya Hassan, årets viktigste diktsamling, og det viser noe av essensen i samlingen:
BARNDOM
FEM BARN PÅ REKKE OG EN FAR MED EN KØLLE
MASSEGRINING OG EN PØL AV PISS
VI REKKER UT EN HÅND ETTER TUR
FOR FORUTSIGBARHETENS SKYLD
DEN DER LYDEN NÅR SLAGENE RAMMER
SØSTER SOM HOPPER SÅ KJAPT
FRA DEN ENE FOTEN TIL DEN ANDRE
PISSET ER EN FOSS NED BEINA HENNES
FØRST DEN ENE HÅNDEN FREM SÅ DEN ANDRE
GÅR DET FOR LANG TID RAMMER SLAGENE VILKÅRLIG
ET SLAG ET SKRIK ET TALL 30 ELLER 40 NOEN GANGER 50
OG ET SISTE SLAG I RÆVA PÅ VEI UT DØRA
HAN TAR BROR I SKULDRENE RETTER HAM OPP
FORTSETTER Å SLÅ OG TELLE
JEG SER NED OG VENTER PÅ AT DET SKAL BLI MIN TUR
MOR KNUSER TALLERKNER I OPPGANGEN
SAMTIDIG MED AT AL JAZEERA TV-SENDER
HYPERAKTIVE BULLDOZERE OG FORVRIDDE KROPPSDELER
GAZASTRIPEN I SOLSKINN
FLAGG BLIR BRENT
HVIS EN SIONIST IKKE ANERKJENNER VÅR EKSISTENS
HVIS VI OVERHODET EKSISTERER
NÅR VI HIKSTER ANGSTEN OG SMERTEN
NÅR VI GISPER ETTER LUFT ELLER MENING
VI FÅR IKKE SNAKKE ARABISK PÅ SKOLEN
HJEMME FÅR VI IKKE SNAKKE DANSK
ET SLAG ET SKRIK ET TALL
