Nå begynner mange av oss ferien, og da er det i alle fall viktig å åpne opp for livets gleder. Det er nettopp det ukas dikt «Berus deg» av Charles Baudelaire handler om. Glem tidsklemmer og utilstrekkelighet på jobb og i hverdagen og bli høy på livet og på gleden. Kort sagt: Berus deg.
Charles Baudelaire var en fransk dikter og essayist som levde fra 1821 til 1867. Hans mest kjente verk Le Fleurs du mal eller Ondskapens blomster er et av de sentrale verkene i fransk litteratur. «Berus deg» er et kjent dikt som ofte brukes i festsammenheng, men som egentlig er en hyllest av livet selv. Diktet er gjendiktet flere ganger til norsk. Denne utgaven er av André Bjerke:
BERUS DEG !
Man må alltid være beruset.
Alt dreier seg om dette:
det er det eneste problem.
For ikke å føle tidens fryktelige åk
som knuser dine skuldre
og presser deg til jorden,
må du uopphørlig beruse deg!
Men på hva?
På vin, på poesi eller dyd —
Hva du vil,
Men berus deg!
Og hvis du undertiden våkner opp
på palassets trappetrinn,
i grøftens grønne gress
eller i ditt kammers dystre ensomhet,
og hvis rusen alt er i ferd med å svinne
eller er forsvunnet,
spør du vinden, bølgen, stjernen,
fuglen eller tårnuret,
spør alt som iler, alt som klager,
alt som kretser,
alt som synger eller taler —
spør hvilken time det er.
Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen og tårnuret
vil svare:
”Det er timen da du skal beruse deg.
Berus deg uoppphørlig
på det at du ikke blir
en av tidens pinte treller.
Berus deg på vin, poesi eller dyd
Hva du vil!”
Men berus deg !
