Vi nærmer oss en ny høytid preget av pandemi. Selv om det nok kan være smittevernmessig fornuftig, var vel egentlig det siste vi trengte en ny jul med restriksjoner og delvis nedstenging.
DumDum Boys synger i «Splitter pine» at det er «mandag hele året». Akkurat nå føles det som om hver desemberdag er en ny blymandag. Inspirert av et innlegg i Tom Stalsbergs Facebook-gruppe Dikters er ukas dikt derfor denne gangen Arild Nyquist «Blymandag blues» fra albumet I sans og samling, som også finnes i Samlede dikt.
Arild Nyquist (1937-2004) var en norsk forfatter og musiker. Han debuterte som forfatter i 1963 med barndomsromanen Ringer i et sommervann. Han var utdannet formingslærer og jobbet som dette i Lofoten fra 1968 til 1976. Deretter var han kunstner på heltid, og arbeidet som forfatter, musiker, billedkunstner og sceneartist med opplesning fra egne bøker.
Som dikter var Arild Nyquist både svært produktiv og usedvanlig fantasifull, og forfatterskapet hans er så variert og lekent at han vanskelig lar seg sette i noen sjangerbås. Nyquist har gitt oss en mengde flotte og annerledes dikt og sanger, deriblant Ukas dikt «Blymandag blues».
Blymandag blues
Jeg våkna en morra
trøtt som en stut
så kokte jeg kaffe
og drakk en kopp grut
Jeg delte en skonrokk
og smørte på prim
det smakte som faen
værre enn lim
Ååå, helvetes mandag
helvetes snørr
livet er for jævlig
og verden no’ gørr
Jeg såpa inn trynet
og rensa en negl
jeg skøyt ut en kvise
men klemte visst feil
Så pussa jeg tenna
gurgla ei stønn
og halsen var rusten
og dyp som en brønn
Ååå, helvetes mandag
helvetes snørr
livet er for jævlig
og verden no’ gørr
Jeg satt meg ved TV’n
og vrei på en knott
da blinka det jævlig
og allting blei skrått
Jeg krøyp opp i senga
og hviska god natt
så styrte jeg langsomt
med dyna til ratt
Ååå, helvetes mandag
helvetes snørr
livet er for jævlig
og verden no’ gørr
