Denne høsten har Eira Søyseth sust inn på litteraturarenaen med sin første diktsamling Farget flekket nå.
Da boka utkom, gikk hun rett til topps på bestselgerlista for lyrikk, og hun har fått uvanlig mange gode omtaler. Blant annet gav Bok365 en begeistret 5’er, anmelder Olaug Nilssen i BT mente at alle kan lese boka, og i Vinduet skrev anmelder Sumaya Jirde Ali «Mashallah, for en debut! […] en vakker, rik og melankolsk bok».
Leken veksling mellom stort og smått
I diktene sine veksler Eira Søyseth elegant mellom det store og det lille. Her er Candy Crush og pressede blomster som faller ut av et brev, men også store spørsmål om generasjoners arv og spor, mødrelinjer og det å være ung kvinne i dag. Søyseth er også opptatt av å vise fram den påtrengende, altoppslukende, intense verdenen, som kan påføre oss uendelige forstyrrelser, men som vi samtidig også skal finne vår plass i.
Mange anmeldere har varslet at de gjerne hører med fra Eira Søyseth, så merk deg navnet!
Det som blir igjen
En presset blomst
fra førtitallet
faller ut av brevet
smuldrer opp
på kjøkkenbordet mitt
mormor presset blomster
i alle bøker
og brev:
stemorsblomst
engsoleie
ryllik
som det som ble igjen
av henne lengst
nennsomme fingre
presser den ferske blomsten
mellom papir
det som er igjen
en grumsete brun flekk
i brevet
over en formulering
jeg ikke klarer tyde
jeg tror ikke den handlet
om kjærlighet
kråskapet
min oldefar
Anders laget
står enda i mammas stue
han jobbet
møysommelig
med treverk
portrettet av ham
viser en mann
med bart
(slik de fleste menn
i den familien
nettopp hadde en bart)
mamma vil jeg skal
overta en amerikakiste
han laget
det er alltid godt
med ekstra oppbevaring
sier hun
nå står kisten
stappet med turklær
i gangen
de tar så mye plass
men det føles enda ikke
som om kisten har funnet
seg til rette
mamma minner
meg på tingenes verdi
i sentimentalitet
og i faktisk verdi
når hun er trist
ber hun meg huske:
den eldgamle skålen
morfar tok med hjem
fra Gaza
MYE VERDT
mamma har
omringet seg
med nedarvede
verdier
på et spekter mellom
fattig og rik
alltid med
muligheten
til å kunne selge
uten noensinne
å gjøre det
mamma står bak meg
grer gjennom
flokene i håret mitt
og henter frem
sin egen flette
fra soverommet
bretter først ut
kraftpapiret
for så
forsiktig åpne
silkepapiret
der er den
fletten
samlet i topp
og bunn med
rosa silkebånd
minner meg om
tingenes verdi
og arvens tyngde
