Astrid Hjertenæs Andersen (1915–1985) var en av de sentrale dikterne i etterkrigstiden. Hun ga ut 14 diktsamlinger.
Hennes lyrikk har et sterkt personlig artistisk preg, ofte med bruk av bilder og symboler.
Ukas dikt «Dialog» er fra debutsamlingen De ville traner. Den kom ut i 1945.
Dialog
Elskede, så mørkt det er allerede –
Mørk er høsten, kjære.
Men hvor er stjernene, elskede,
og lysene, hvor er de?
Kjære, ser du ikke stjernene
og lyktene, lyktene som skinner
med små, blå lyst?
Elskede, jeg ser og ser
stjerner og lykter og lys,
men de varmer ikke min sjel.
Min sjel fryser – og lengter
til alle de lyse sommernetter.
Alle de lyse sommernetter
vi ikke fikk eie sammen,
alle kyssene vi skulle kysset,
alle ordene vi skulle snakket –
Men nå – er det så mørkt allerede.
Vemodig er høsten, kjære.
Sorg og anger er høsten. Men
la meg ikke se tårene dine.
Tårene mine – nei.
Det er jo mørkt allerede – elskede.
