Diktsamlingen Klubb Unicorn er et nyskapende og eksperimentelt samarbeidsprosjekt mellom forfatter Caroline Kaspara Palonen og kunstner og fotograf Alette Schei Rørvik. Diktene og fotografiene utgjør til sammen et univers preget av isolasjon, lengsel og håp.
Siri befinner seg i en søkende og tidvis desperat tilstand. Fantasivennen hennes fra barndommen, Iris, utløses på nytt av en eksistensiell krise som inntreffer i voksenlivet.
Siri finner en etterlengtet samhørighet til sitt alter ego, Iris. Det vonde og stygge blir gjenkjent og forstått, også som noe vakkert. Sammen er de Klubb Unicorn.
I første halvdel av boka møter vi Siri i form av dikt, i andre halvdel Iris i form av fotografier.
Fra «Klubb Unicorn»
Det er ikke sant at jeg alltid ble stående igjen alene
selv om dem løp i samla flokk
og søstera mi hadde bedre ting å gjøre
enn å henge med meg
jeg så ned på borrelåsene mine til de ble skolisser
jeg vil at du skal vise deg for meg igjen
Jeg kalte deg bare for navnet mitt baklengs
du kom hver gang jeg åpnet smykkeskrinet mitt
jeg smilte til deg for at du var så stille,
men jeg kunne bli så urolig av melodien
jeg lukker øynene og håper at du vet noe om retninga i meg nå