Guro Hoftun har bakgrunn som journalist. Hun debuterte med romanen Anfall i 2011 og mange husker henne sikkert som forfatteren bak boka Storbarnsliv, som i 2015 reiste viktige debatter og ble nominert til Brageprisen.
Hoftun har utover dette utgitt flere romaner samt bøkene Eldreliv, som handler om å være gammel i dagens Norge og om å være pårørende, og Vesle voksen, om unge voksne og hvordan det er å etablere et voksenliv.
Familiegården som ble campingplass
I år er Guro Hoftun aktuell med diktsamlingen Månelandinga, en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen.
Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen.
Det som skjer på landjorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.
Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet altså de første menneskene på månen. Mens Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen.
Roses av kritikerne
Da den utkom, gikk Månelandinga rett inn på topplista for lyrikk, som nr. 2 av nye, norske diktsamlinger. Boka har også fått ros av anmelderne.
I Dagbladet skriver Espen Grønlie at «På sitt beste har Guro Hoftun en sjelden poetisk evne», mens Anders Neraal i Bok365 mener boka er «… en vakker og manende diktfortelling […] En samling varmt å anbefale.». I Hallingdølen skriver Sigmund Krøvel-Velle: «Ei lita perle av ei bok.»
Fra Månelandinga:
Jeg går stien
ned vollen
mot tjernet
der elgoksen
samler lyspartikler
i geviret bak
bølgete glass
og barnepust
Hvor er den knasende
våte myrsvampen
i lysninga der
myrulla rister på
hodet og
den tunge vommen
fylles av tusen år
regn og tårer
myra klemmes under
grusveien
traileren
tømmeret
grunnmuren
pumpehuset
fylles med
fiberkabel
vann og kloakk
Jeg går stien
mot hjertet
innom alle tanker
gjennom milten
og kjertelen
jeg ikke lenger
husker
navnet på
