Emely Benedicte Kahrs har tidligere utgitt to romaner. Hennes nye diktsamling Mor når hun vinker fra toget begynte som dikt skrevet på servietter.
Det handler om det tette forholdet mellom en mor og datteren Nelly, og Kahrs skriver både vakkert om å vaske og brette klær sammen og sårt om en mors frykt for å miste datteren sin.
Nelly skal frigjøre seg, flytte til en annen by for å studere, forelske seg. Moren kommer på besøk og overnatter på madrass på gulvet. Besøket bringer glede, men også lettelse hos begge parter da mor vinker fra toget, på vei hjem.
– Lodder dypt
«Jeg’ets opplevelse av frigjøring står glassklart for meg», mener Bok365s anmelder Mia Bull-Gundersen, mens Klassekampens Silje Bekeng-Flemmen skriver:
«Mora som fester datteras undertøy med en klype er et enkelt, sterk, poengtert bilde, og slike er det mange av i boka – små, presise observasjoner som bretter ut smerten i atskillelsen. […] I utforskningen av dette såre, feminine feltet lodder diktene til Kahrs dypt.»
Samtidig kjennes diktene i Mor når hun vinker fra toget «lette, friske, som å åpne et vindu og slippe ny luft inn.»
Fra Mor når hun vinker fra toget
Det er bra for folk
å studere i en annen by
sier jeg, sorterer
flaske for hvitt tøy
for farget tøy
ull og silke
flekkfjerner
mor vrenger en sokk over en annen
det fins farer, sier hun
blant fremmede glipper du, sier hun
blir mer dem enn deg selv, sier hun
fester underbuksen min
til snoren med en plastklype
bøyer seg plukker opp
den rosa korken
her, sier hun
ull og silke
