Terje Dragseth (f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter.
For Bella Blu: Håndbok for verdensrommet fikk han Triztan Vindtorns poesipris i 2013, og i 2016 mottok han i tillegg F.P. JACs mindelegat.
Både lett og tankevekkende
Høstens diktsamling heter Regnbueørret og kokt ris. Her møter vi et par som lager middagen sammen. Samtalen dem imellom beveger seg fra hverdagslige refleksjoner rundt måltidet til det å leve «halvt som det er helt, eller omvendt». Rund beina på dem lusker kattene med sine suverene liv.
Som alltid i Terje Dragseths poesi finner vi en skaperkraft av de sjeldne kombinert med en vilje til å undersøke språkets ytterkanter og muligheter.
Regnbueørret og kokt ris er en lett og tankevekkende liten bok som passer like godt i stua, på flyet, toget eller stranden.
Fra «Regnbueørret og kokt ris»
I kjøkkenet skreller hun en appelsin
rekker ham halvdelen
sier,
Hva er det du gjør?
Renser en fisk.
Hva er det du gjør nå?
Ser på deg.
Hvorfor vasker du fatet?
Fordi fatet skal være rent for smuler fra i går.
Hvorfor skyller du fisken?
Fordi fisken skal steikes og serveres.
Hvorfor?
Fordi jeg elsker deg.
Bøyd over vasken
renser han to stykk fiolett-rosa regnbueørret for skjell
det er lime og ingefær i innkjøpsposen
sukker og korianderblader i kjøkkenskapet
sier han,
og
vasker hendene
sier,
vi halter
halvblinde
halvgale
gjennom eksistensens pluss og minus
og stiller komfyren på 180 grader
heller litt olivenolje i en emaljert gryte
og blir så forlegen
i sin halve sol
når hun
står bortvendt
halvt i profil
mot en hvit lysende måne
det kan komme snø
sier hun,
tankefullt stille
og fukter leppene
og drikker et glass kaldt vann
