I Nomaden og bonden beskriver Kråkevik selv forholdet sitt til Falkeids dikt og tanken bak utgivelsen slik:
«Dikta til Falkeid har alltid vore ein kjær følgjesvein for meg gjennom livet, ein ven som traskar bak meg eller framfor meg, og som eg ikkje treng å snakka med. Men som eg gjerne vil snakka med, og det er det eg prøver å gjera i denne boka. Om eg no går i fjella heime i Hardanger eller på heden i Danmark, så er dikta hans der og minner meg om kvar eg kjem frå, og kvar eg skal tilbake til ein gong.»
«Som nomaden og bonden er eg dregen mellom lengsla etter ro og rastløysa si raspande klo. Gjennom å samtala med dikta hans, har eg valgt ut dikt til å ta med seg på livsvegen, dikt til trøyst, og dikt som påminningar.»
Kolbein Falkeid er en bauta i samtidslyrikken vår.
Knut Ødegård, Vårt Land
OM forfatterne
KOLBEIN FALKEID:
Kolbein Falkeid (1933-2021), fra Haugesund. Debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn 50 år var han et sentralt navn i norsk lyrikk, og han er oversatt til 25 språk.
Falkeid utgav i sin levetid over tyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger, og han samarbeidet med visegruppa Vamp. Han mottok en rekke priser for sitt forfatterskap, og ble i 2010 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
[Falkeid gikk bort etter at dette intervjuet ble laget]
HERBORG KRÅKEVIK:
Herborg Kråkevik (f. 1973 i Jondal, Hardanger, bosatt i Danmark) er en av våre mest folkekjære artister og skuespillere, og en engasjert kulturformidler.
Kråkevik har alltid vært opptatt av å fornye gamle tradisjoner, og er særlig kjent for sine tolkninger av klassiske norske sanger og viser, samt for sin innsats på scene, film og TV. Hun satt i juryen som NRK opprettet for å velge ut Norges 100 beste dikt.
– Poesidøra var åpen, Falkeid gjekk rett inn
Herborg Kråkevik ble introdusert for Falkeids dikt allerede da hun var 12-13 år. Hun fikk en stiloppgave som hun fikk hjelp av sin far til å besvare gjennom å kikke i flere Falkeid-samlinger de hadde i bokhylla hjemme.
Kan du huske hva det var som slo deg med diktene allerede da?
– Eg hugsar ikkje konkret andre dikt enn «God tur, skolepike», men eg hugsar at det var ein måte å formulere seg på som appellerte til meg, eg trur eg kjente det som om han skreiv direkte til meg som medmenneske. Så var eg nok også litt stolt over at eg hadde funne noko som absolutt ingen andre i klasse leste… Det skal eg ikkje underslå var ekstra stas for meg.
– Dikt var ikkje uvant for meg, foreldra mine les Haugtussa for meg før eg begynte på skulen, og me høyrde alltid på Ønskediktet på radio kvar laurdag. Difor var poesidøra åpen, og Falkeid gjekk rett inn.
Falkeid til trøst
Et ord som går igjen i tekstene til Kråkevik om Falkeids dikt er trøst. Trøst for alt fra bunnløs sorg til hverdagstristesser.
Kan du fortelle litt om hvilke episoder eller perioder i ditt eget liv diktene har hjulpet deg igjennom?
– Eg trur eg vil velja meg dei stundene av tomheit som jo kan koma til oss alle innimellom. Når det berre kjennest litt meiningslaust og kjedeleg heile greia, då kan alltid litteraturen løfta stunda opp og vekk frå det tomme.
– Kolbein sine dikt får meg til å retta ryggen, sjå meg omkring og takka for alt eg har fått, og til å venda blikket mot dei andre istadenfor innover.
Motsetningene mellom nomaden og bonden
Selve tittelen på boka Nomaden og bonden henspiller på motsetningene Falkeid bruker i diktet «Et umulig par». Akkurat dette diktet forteller Herborg Kråkevik at hun har et spesielt sterkt forhold til.
– Diktet set ord på ei motsetning inni meg som har vore tydeleg for meg heilt sidan eg var ganske ung. Eg er dregen mot eventyret og det ukjende, det usikre, men eg lengtar etter tryggleik og ro. Diktet skildrar denne kontrasten så godt, og så gjev Falkeid det sin karakteristiske schwung og humoristiske vri som gjer at eg kan synast det er litt fint å ha denne rivinga inni seg.
Falkeid gir innsikt og håp
Kråkevik er opptatt av at Falkeid kan leses av folk i alle aldere. Diktene hans kan si noe til oss gjennom hele livet – også i barndommen. Det er ikke så viktig hvordan barna forstår diktene. Det viktigste er at de forstår at det finnes håp.
På hvilken måte gir Falkeid oss ikke bare trøst, men også håp?
– Falkeid skriv mykje om respekten for alt liv, for naturen si storheit og om korleis me menneske er heilt avhengige av kvarandre. Viss me tek dette innover oss og prøver å leva etter den innsikta er det håp for oss menneske!
I eit halvlangt liv no har eg gått med ei eller anna Kolbein Falkeid-diktsamling i veska. Dei er vortne temmeleg lefsete av å liggja der og slenjga mellom uopna bankbrev, gamle matpakkar og barnesmokkar eg ikkje klarar å kasta.
Herborg Kråkevik i Nomaden og bonden
