Vi kjenner Kari Bremnes godt fra hennes mange plater med viktige og vakre tekster, og hun har mer på lager (bokstavelig talt). En kveld la hun ut følgende melding på Facebook: «Når jeg skriver finner jeg rare, glemte ting jeg har skrevet før. Som dette her», og så fulgte diktet under. Mange med meg reagerte raskt med ovasjoner. Det er en tekst om tid, livets valgmuligheter og drømmer. Akkurat som med sangene til Bremnes, er teksten vakker, vemodig og klok. Døm selv.
Diktet finner du også i Ukas dikt, en samling med 100 av Norges mest populære dikt. Her er dikt av blant andre Inger Hagerup, Kolbein Falkeid, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge og Trygve Skaug.
Vi skulle kanskje samle oss
Vi skulle kanskje samle oss.
Vi som alle tog e gådd i fra.
Samle oss et sted med gode stola. Musikk. Og servering.
Og varme og hyggelig belysning.
Det kunne gjerne vært en gammel togstasjon. For da
kunne vi også høre lyden av tog som kommer og går
Så kunne vi snakka om at vi kanskje sku hiv oss på ett av dem,
de togan altså, bare for å ha muligheten åpen. Det e viktig å ha muligheten åpen, dritviktig.
Og det e bedre å ha muligheten åpen ett sted enn ingensteds. Hodet e jo anvendelig sånn.
Og vi kunne ha snakka om togan vi nesten tok, fortelle kverandre ka vi tenkte og planla
– og koffer vi ville reise hit og dit –
og så etterpå fortelle kverandre om koffer vi ikkje gjor det.
Det kunne blitt fint.
Det kunne ha blitt ei bok.
Om togan vi ikkje tok.
