Ole-Petter Vaaten har nærmest gjort det til sitt varemerke å skrive enkelt, hjertevarmt og innsiktsfullt fra bygde-Norge. Han debuterte i 2020 med samlingen En av tingene ved mitt hjemsted, til terningkast 6 i Ringerikes blad.
I sin nye diktsamling Nesten som ingenting har hendt skriver Ole-Petter Vaaten igjen nedtonet om livet, døden og kjærligheten på et lite sted.
Det handler også om hvor vanskelig det er å forsone seg med at man blir eldre, samtidig som flere av diktene sier noe om hvor takknemlig han er over livet og ikke minst over det å ha barn å være glad i – og som er glad i ham.
det er mat!
roper mot rommet til yngste dattera
det er mat!
slik jeg har gjort i over tjue år
med ett kjenner jeg en dyp lykke
over at jeg har noen å rope til
det kommer litt brått og uventa
der jeg står med en tandoorigryte i hendene
skynder meg å hente risen
så hun ikke skal se
hvor gammel jeg har blitt
