Ole-Petter Vaaten har nærmest gjort det til sitt varemerke å skrive enkelt, hjertevarmt og innsiktsfullt fra bygde-Norge. Vaaten debuterte i 2020 med samlingen En av tingene ved mitt hjemsted, til terningkast 6 i Ringerikes blad.
I hans nye diktsamling Bare de som har danset møter vi folk på bygda som drømmer seg bort til andre verdensdeler, men som aldri har kommet seg stort lenger enn til fylkesgrensa. Er det fortsatt tid til å reise vekk, starte på nytt, utforske verden og oppleve kjærlighet enda en gang? Eller skal man sette seg i bilen og kjøre opp til storbonden og spørre om et veastykke slik at man har ved nok til å holde ut enda en vinter på dette lille stedet der hjertet ditt noen ganger kjennes for stort til å få plass?
I ukas dikt er hjertet nettopp i ferd med å sprenge seg ut over bygdegrensa. Ole-Petter Vaaten sier selv om det:
– Diktet «På et lite sted som vårt» er et lite dykk tilbake til ungdomstida og et forsøk på å si noe om hvor mye sterkere man følte alt den gangen. Som f.eks. en forelskelse.
på et lite sted som vårt
vi gjorde det første gangen
i en liten toyota
på sideveien ved den gamle bjørka
etterpå tegna du
et hjerte i doggen på sideruta
mens mitt nesten sprengte brystet
jeg lurte på
hvordan det skulle få plass
på et lite sted
som vårt
