Jeg er veldig glad i dikt som man kan bruke til noe, som tilsynelatende er enkle og som kan si noe vesentlig om livet.
«Det er langt mellom venner» av Kolbein Falkeid er en favoritt i så måte. Diktet er fra samlingen Opp- og utbrudd fra 1978, og det har et så vakkert bilde av vennskap at du burde bruke det overfor en god gammel venn for:
Det er langt mellom venner
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
Og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
Langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
