«Hvor har jeg vært» av Arild Nyquist

Dikt«Hvor har jeg vært» av Arild Nyquist

Ukas dikt «Hvor har jeg vært» av Arild Nyquist er et skikkelig bakrus-dikt. Ja, det er gøy å feste, men det kan ha sin pris.

Estimert lesetid 3min
Ølglass som skåler

De fleste av oss elsker en god fest, og mange har det som meg at de sliter litt med ettervirkningene dagen etter. I «Hvor har jeg vært» drar Arild Nyquist eller dikter Arild som vi kjente ham denne bakrus-følelsen langt. Da Arild Nyquist og Terje Wiik i 1980 ga ut plata til Epleslang, fikk jeg full tenning. Endelig var det en rocka plate med naive og kule tekster på norsk. Den gang som nå var jeg ganske barnslig i smaken. Jeg var bare 22 år, og jeg syntes at «Hvor har jeg vært» var en kul kommentar til noen av min gjengs tøffe helger for «livet var en fest.»

Ukas dikt som antologi

«Hvor har jeg vært» er med i diktantologien Ukas dikt, som er basert på den populære Boktips-spalten med samme navn. Her får du de 100 mest populære diktene fra spalten, med bidrag fra kjente og kjære poeter som Kolbein Falkeid, Alexander Fallo, Gro Dahle, Inger Hagerup, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge, Kari Bremnes, Trygve Skaug, Lars Saabye Christensen og mange, mange flere.

Dikter Arild døde dessverre i 2004, men han har etterlatt seg en enorm samling vakre, kloke og morsomme dikt og selvsagt noen rølpete. «Hvor har jeg vært» burde man helst høre, men jeg fant den ikke på Youtube, og den gjør seg også godt som ren tekst. Jeg håper ikke for mange fortsatt kjenner seg igjen i denne følelsen nå i helgen:

HVOR HAR JEG VÆRT

Magan rumler
Hue er fullt av bedritne humler
Føttene sjangler
Tenna skrangler
Jeg skjener nedover en krøllete vei
Hvem faen er jeg?

Hvor har jeg vært?
Hva har jeg sagt?
Var jeg en råtass som brukte makt?
Husker et tryne fullt av faen
Smelte jeg til’n, måtte jeg ta’n
Husker ei jente med heite armer
Var meg som fikla på hennes barmer
Husker en type som spelte bass
Var det han som hekta døra på dass

Hue rumler
Magan er full av bedritne humler
Føttene krangler
Og øya sjangler
Jeg skjener nedover en krøllete vei
Hvem faen er jeg?

Påsto jeg Carter var kødden på jorden?
Var’e en som slo meg i hue med stolen
Sa jeg at Bresjnev var en satans ape
Var det derfor jeg plutselig befant meg i skapet?
Jeg sjangler av sted
Veien er skakk
Jeg mangler sko
Og hakke noe frakk
Hvor herja festen?
Når var’e jeg stakk?

Magan rumler
Huet er fullt av bedritne humler
Føttene sjangler
Tenna skrangler
Jeg skjener nedover en krøllete vei
Hvem faen er jeg?