Jakob Sande (1906 – 1967) var fra Dale i Sunnfjord. Han ga ut ti diktsamlinger og tre novellesamlinger. For mange er han kjent som en av de store vestlandsdikterne. Diktene hans handlet gjerne om vestlandsnaturen og livet på bygden. Han vekslet mellom dikt med grotesk humor som i «Etter ein rangel» og «Likfunn» og mer sentimentale dikt som for eksempel «Fløytelåt». «Likfunn» er ett av Sandes mest kjente dikt, og mange kjenner det fra Jon Eikemos fantastiske opplesninger (se video i bunnen av innlegget!).
Ukas dikt som antologi
«Likfunn» er med i diktantologien Ukas dikt, som er basert på den populære Boktips-spalten med samme navn. Her får du de 100 mest populære diktene fra spalten, med bidrag fra kjente og kjære poeter som Kolbein Falkeid, Alexander Fallo, Gro Dahle, Inger Hagerup, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge, Kari Bremnes, Trygve Skaug, Lars Saabye Christensen og mange, mange flere.
Likfunn
So fann dei han Ole Johan,
langt burte i Håsteins-hagen.
Der låg han og rotna og brann,
med solsteiken rett i magen.
Og magen var grøn og blå,
av steinklaka gorr og slim,
og flugor og kvitmakk små,
aula i yrjande stim.
Spyfluga grøn og feit,
la sine egg i skinne,
og ålkvite småmakkar beit
seg gangar og hol der inne.
Ei rotte stakk tranten ut,
– kva svarten som no var og sjå?
Ho var som ein blodgorra klut,
med blankslimut hale på.
Og augo hans Ole Johan,
var berre ei slimut glye
som nedover kinnet rann,
so sleip som ei slimut spye.
Og nasa eit blodraudt sår,
der beinpipa lyste bleik.
– For rotta ho var der i går,
og åt seg so feit ei steik.
Og lippa for kjøt var rein,
og gliste med kvasse tenner,
som illkvite stakk og skein,
som marssol på frosne fenner.
Og teven stod tjukk ikring,
denne blaute, flytande kropp,
og kråka sat rundt i ring,
og skratta med høge hopp.
So tok dei han Ole Johan,
og la han på fire påla.
So bar dei han fire mann,
med kråkene skratta og skråla.
Mykje tå skrotten flaut vekk,
og mykje kvarv burt som eim,
og mykje i spyfluga gjekk,
men beina kom heile heim
