På snø-dager i april har jeg ofte tenkt på Bjørnsons dikt og irritert meg over tittelen «Jeg velger meg april». Så spørs det om Bjørnson virkelig var så glad i april. Da jeg studerte litteraturvitenskap, ble det i alle fall fortalt at diktet ble til i forbindelse med en dansk kalender i 1869.
Da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers, var alle månedene opptatt bortsett da fra april. På vanlig Bjørnsonsk vis skal han da møtt denne forsmedelsen med å begynne diktet med «Jeg velger meg april».
Litteraturprofessor Hans H. Skei gjorde meg i dag oppmerksom på at litteraturhistorikere også pleier å bemerke at Vår Herre også valgte april da han tok Bjørnstjerne Bjørnson hjem til seg. Bjørnson døde 26. april i 1910.
Diktet finner du også i Ukas dikt, en samling med 100 av Norges mest populære dikt. Her er dikt av blant andre Inger Hagerup, Kolbein Falkeid, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge og Trygve Skaug.
Jeg velger meg april
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
– dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
– i den blir somren til!
