Hele 20 år etter den siste Elling-romanen lot Ingvar Ambjørnsen Elling dukke opp igjen i 2019, i den kritikerroste romanen Ekko av en venn. Også den ble en enorm bestselger.
Men allerede i 2013 hadde Ingvar Ambjørnsen latt Elling gjenoppstå som blogger. Ambjørnsen turnerte så landet rundt med disse Elling-bloggene, etter hvert sammen med «blodsbror» Tom Stalsberg. Det var sistnevnte som fikk Elling på Facebook. Der kan du fortsatt daglig følge ham på Elling-nytt.
I 2020 kom det to herlige Elling-bøker. I Ingen kan hjelpe meg beskriver Elling sin snodige lesning av Michel Houllebecqs kortroman Lanzarote. Den andre boken var en samling av bloggene fra Elling: Yoko Ono er en sjarlatan. Elling skriver om det som faller ham inn, fra favorittretter i barndommen til det han har sterke meninger om, som for eksempel Yoko Ono.
Elling som poet
Ingvar Ambjørnsen har sagt at det var turnéene med Tom Stalsberg som inspirerte ham til å la Elling bli poet. Så på Elling-nytt på Facebook er det i flere år nå også blitt publisert dikt «skrevet» av Elling.
Samarbeidet med Stalsberg ble så fruktbart at Ambjørnsen også lot Stalsberg gi stemme til lyrikeren Alfons Jørgensen. De som kjenner Elling-universet husker både at Elling har prøvd seg tidligere som surkålspoet, og at Alfons Jørgensen dukket opp i den tredje romanen om Elling, Brødre i blodet.
I 2018 førte det spesielle lyriske samarbeidet til kult-samlingen Leilighetsdikt for hjemløse. Samlingen er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og Tom Stalsberg, men diktene er lagt i munnen på de to romanpersonene Elling og Alfons Jørgensen.
Elling dikter videre på Elling-nytt
Hvis du er glad i Elling, anbefaler jeg at du melder deg inn i gruppen Elling-nytt på Facebook. Da vil Ingvar Ambjørnsen selv godkjenne deg som medlem, og du kan følge Ellings ytringer og dikt videre.
I forrige uke publiserte Elling følgende herlige og aktuelle dikt som flere av oss kan kjenne seg igjen i:
nesten umerkelig
(mens jeg trodde meg midt i livet)
har jeg blitt en gammel mann som snart skal dø
det renner av nesen når jeg spiser varm mat
og i tøffelsporet over stuegulvet
lukter det svakt av piss og glemte løfter
minnene er uklare
fremtidsutsiktene bundet og blokkert
av plutselige pressekonferanser på tv
jeg gråter bare jeg ser
en liten pike som hinker på et fortau
eller en flue
som ligger på ryggen og spreller med beina
men alt med måte
munnbindet vasker jeg hver dag for hånd
og avstanden til de andre
kjenner jeg fra gamledager
E
