Rolf Jacobsen (1907 – 1994) er regnet som en av våre første modernister og en av 1900-tallets viktigste lyrikere. Han debuterte allerede i 1933 med Jord og Jern. Først i 1954 kom det store gjennombruddet med samlingen Hemmelig liv som ukas dikt «Landskap med gravemaskiner» er hentet fra.
Rolf Jacobsen var nominert til Nordisk råds litteraturpris fire ganger i løpet av sin forfattergjerning. Sist for samlingen Nattåpent (1985) som kom 52 år etter debuten, og gikk helt til topps på bestselgerlisten for skjønnlitteratur.
Jacobsens dikt brøt med det høytidelige tonefallet som hadde preget norsk lyrikk. Hans dikt har et enkelt og oppriktig uttrykk med temaer som angår og berører leserne.
«Landskap med gravemaskiner» var også det mest populære diktet i Anders Neraals fine diktspalte i Bok365 i 2020.
Landskap med gravemaskiner
De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.
De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?
For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?
De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra prosjektører.
Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.
