Hans Børli (1918–1989) er ofte blitt kalt «Skogens dikter». Det skyldes både at han levde og arbeidet i skogen, og at diktene hans er preget av naturens betydning. Selvsagt handler diktene hans om langt mer enn natur. Børli skrev for eksempel også nydelige kjærlighetsdikt.
«Enetale» er på mange måter et typisk Børli-dikt. Det er her hentet fra Samlede dikt.
Enetale
Jeg fikk ikke så lett
godtfolk i tale.
De forsto meg ikke, sa de.
Skjønt jeg lærte språket mitt av vinden
som mumler rundt alle laftknuter, skogen
som suser langs alle stier, blodet
som banker i alle årer,
så forsto de meg ikke. Men
jeg ga ikke opp,
jeg snakket så høgt ved meg sjøl at
menneskene var nødt til å høre det.
Da kalte de meg en stølle.
Ja Ja –
