Denne våren har ungdommen og russen fått mye av skylda for en del av smittespredningen. Det er underlig at de har blitt skyteskive når de aller fleste av dem har oppført seg eksemplarisk i snart halvannet år, og har måttet ofre så mye av sin ungdomstid. Så ukas dikt «Ungdommens råskap» er dedisert til dagens unge, og man kan selvsagt spørre hvor de har sin eventuelle råskap fra.
Jens Bjørneboe (1920 – 1976) var en svært populær forfatter i sin samtid, kanskje særlig blant unge lesere. Han skapte mange debatter fordi han i sitt forfatterskap gikk til angrep på bl.a. skolevesenet, rettsvesenet og fengselsvesenet. Han skrev flere romaner som er blitt stående som høydepunkter i norsk litteratur fra det forrige århundret, bl.a. Jonas og Frihetens øyeblikk. Bjørneboe levde et hardt liv der alkohol og depresjoner var dominerende faktorer. Han tok sitt eget liv 9. mai 1976.
Diktene til Jens Bjørneboe bar ofte preg av hans samfunnsengasjement. Slik er det også med ukas dikt «Ungdommens råskap», som første gang ble publisert i 1965 i teaterstykket Til lykke med dagen. Her er det hentet fra Samlede dikt.
Ungdommens råskap
«Vaare høye idealer vil de bare flire av
Stjele, myrde, banne, hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?
Meget burde de beundre: Dresden efterlot vi slik:
Som en tundra med fem hundre
med fem hundre tusen lik!
Meget burde de beundre: Vaar kultur er høy og rik!
Vi har kjempet for moralen, for et renslig, aand’lig liv.
Ungdommen er vill og galen, syk og raa og destruktiv!
For kulturen, for moralen, for et renslig, aand’lig liv!
Kampen gjaldt et renslig klima for kultur og disiplin
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Meget burde de beundre som de bare flirer av!
Stjele, myrde, brenne hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?»
