«Nyttårsdiktet» er hentet fra samlingen Mor Godhjertas glade versjon. Ja fra 1969, og har en avslutning som kan føles aktuell i en verden med mange utfordringer og der Donald Trump er verdens mektigste mann.
NYTTÅRSDIKTET (NÆRMEST REPRISE)
Nyttårsaften denne gang
var ikke slik den pleier være.
Da vi merket klokken ble tolv
gikk jeg ut på kjøkkenet,
noen av de andre
fulgte etter. Hva snakket vi om?
Husker ikke. Husker
at vi før på kvelden hadde snakket
om å gi ut doruller
med presidentens ansikt på, en verdenseksport-
artikkel. Men på kjøkkenet?
husker ikke husker ikke. Så ingen raketter,
hørte ingen klokker (men så var det på Nesøya
og snødde tett. Det merket vi
da vi stod nede på veien og ventet på drosje
noen timer senere). Hos andre jeg kjenner
feiret de det nye år
ved å kalle det åtteogseksti. Men hos oss?
De andre gikk visst etter hvert
inn i stua igjen, Siri og jeg
ble stående og ta på hverandre.
Hun hadde sett meg i mange år. (Jeg henne
i mange år). Hun jobber
med psykotiske barn. Jeg har nå
skrevet opp på døra mi,
i et hjerte det faller dråper fra,
med grønn filtpenn og store bokstaver:
DET ER HÅPLØST
OG VI GIR OSS IKKE
Les også:
Ukas dikt: Si at du stapper moren din opp i en koffert av Gro Dahle
Perlesøsteren – vinterens store leseopplevelse
Ukas dikt: Ord over grind av Haldis Moren Vesaas
